Er smerte vår sjette sans?

Vi kan gjette tall som blir avtegnet på huden med en laser. Det viser at huden kan sende komplekse smertemeldinger til hjernen - kanskje et tegn på at smerte er en sjette sans.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Du kjenner allerede de fem grunnleggende sansene, som gjør at du kan smake, lukte, høre, se og føle.

Nå ser det ut til at vi kanskje må forholde oss til enda en sans: smertesansen.

Forskere ved Aalborg universitet har, som de første i verden, utført et forsøk som viser at vi ganske ofte kan gjette hvilket tall som blir markert på armen med en laser.

Overrasket

Oppdagelsen var overraskende for forskerne, som har publisert resultatet i tidsskriftet Pain.

– Når vi kan gjenkjenne et tall som blir avtegnet på huden, betyr det at hjernen kan integrere smerteinformasjon over tid og sted.

– Det er overraskende, for det betyr at smertesystemet kan fange opp mye mer detaljerte opplysninger fra omgivelsene enn vi trodde.

Det sier forsøksleder Carsten Dahl Mørch, førsteamanuensis på Institut for Medicin og Sundhedsteknologi ved Aalborg universitet.

Smerter kan kanskje skyldes feil i hjernen

I forsøket fikk i alt 27 personer «brent» tall på armen eller magen ved en temperatur som ifølge Mørch tilsvarer at du om morgenen stiller deg under en litt for varm dusj.

I omtrent halvparten av tilfellene klarte forsøkspersonene å identifisere det korrekte tallet.

– Det forteller oss at smertesansen kan sende svært mye mer informasjon til hjernen enn vi trodde, og kanskje kan det være med på å gi en ny forståelse av smertesystemet.

– Det åpner mulighet for at hjernen bruker den detaljerte informasjonen til å opprettholde en gunstig og brukbar oppfatning av smerte, forteller Mørch.

Forskeren legger til at oppdagelsen potensielt kan føre til bedre behandling for pasienter der smertesystemet ser ut til å oppfatte langt mer smerte enn nødvendig, for eksempel etter en whiplash eller på grunn av fibromyalgi; en lidelse der muskler gjør vond uten noen synlig årsak.

Er smerte en sans?

Forskningen har andre, interessante perspektiver.

Forsøket reiser nemlig spørsmålet om smerte er en sans i seg selv.

Sanser er definert ved at nerver i kroppen fanger opp signaler fra omverdenen og sender beskjeder videre til hjernen.

Det diskvalifiserer for eksempel sult som en sans, fordi sult er følelse som stammer fra kroppen selv.

Inntil nå har vi bare kartlagt fem områder som lever opp til kriteriene, men ifølge Carsten Dahl Mørch avslører forsøket at smerte kanskje kan bli vår sjette sans.

– Det er klart at noen former for smerte bare henger sammen med forhold inne i kroppen. Magesmerter eller muskelømhet er eksempler.

– Men nå har vi vist at smertesystemet også kan oppfatte kompleks informasjon fra omgivelsene, og da kan man litt provoserende argumentere for at smerte er en sans.

Smerter forstyrrer kanskje signaler

– Det riktige svaret er nok at smerte både kommer innefra og utenfra, og kanskje aktiverer smerte utenfra sansesenteret i hjernen, slik at er smerte ikke en isolert sans. Men forsøket her viser en kompleksitet som det er interessant å gå videre med, sier Mørch.

Forskernes neste skritt er å undersøke om folk med smerter i kroppen har mer problemer med å merke varme tall på huden.

Det kan gi viktige opplysninger om rot i smertesystemet, og kan fortelle mer om de helt grunnleggende mekanismene i smertesystemet; oppdagelser som senere kan gjøre det lettere å behandle pasienter med for eksempel kroniske smerter.

Illustrasjon av forsøksmetoden:

Selv om forskerne er begeistret for at forsøkspersoner i nesten halvparten av tilfellene kan identifisere et varmt tall på armen eller magen, er metoden langt fra like effektiv som leken hvor man tegner på ryggen eller armen med en finger. Her blir det gjettet riktig ni av ti ganger. Et fingertegnet tall er så lett å gjenkjenne at metoden blir brukt av nevrologer når de screener pasienter for OCD (tidligere kalt tvangsnevrose) og schizofreni.
Selv om forskerne er begeistret for at forsøkspersoner i nesten halvparten av tilfellene kan identifisere et varmt tall på armen eller magen, er metoden langt fra like effektiv som leken hvor man tegner på ryggen eller armen med en finger. Her blir det gjettet riktig ni av ti ganger. Et fingertegnet tall er så lett å gjenkjenne at metoden blir brukt av nevrologer når de screener pasienter for OCD (tidligere kalt tvangsnevrose) og schizofreni.

Referanser:

Exteroceptive aspects of nociception: Insights from graphesthesia and two-point discrimination; PAIN 151 (2010) 45–52; doi:10.1016/j.pain.2010.05.016

Carsten Dahl Mørchs profil (AAU)