Elleve år gamle Julius Hjortlund spør: «Hvorfor får vi alltid høre at kroppstemperaturen er nøyaktig 37 grader – hvorfor ikke høyere eller lavere?»

Jan Pravsgaard Christensen er immunolog og biolog ved Institut for International Sundhed, Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet.

Han forteller at kroppstemperaturen varierer med mellom 0,6 og 0,7 grader hver eneste dag, fra vi står opp til vi legger oss. Når vi våkner, er temperaturen vår lavest fordi vi har ligget stille hele natten. Når vi beveger oss og spiser mat, stiger temperaturen.

– Det er en så liten forskjell at det ikke er noe man legger merke til, sier Christensen.

Det er også en kjensgjerning at kvinners kroppstemperatur stiger litt når de har eggløsning. Det skyldes en opphopning av blant annet kjønnshormonet østrogen, som sender signaler til den delen av hjernen som heter hypothalamus. Hypothalamus blir også kalt for kroppens termostat fordi den tar imot varme- og kuldesignaler blant annet fra huden og regulerer temperaturen vår.

Høy temperatur er smart

Men hvorfor ligger temperaturen vår på nettopp 37 grader – og ikke for eksempel 32, 35 eller 39? Eller 4 for den saks skyld?

– Naturen har to strategier for levende organismer, forklarer Christensen. - Den ene er en lav temperatur, som ikke koster så mye energi, men som til gjengjeld gjør organismen svært avhengig av omgivelsene. Det gjelder for eksempel for trær og krypdyr.

Den andre strategien, fortsetter han, er en kroppstemperatur på omkring 37 grader. Det gjelder alle varmblodige dyr. De må få i seg masse mat for å opprettholde den høye temperaturen.

Fordelen er at vi er mindre avhengige av omgivelsene fordi vi raskt kan bevege oss fra sted til sted. For kaldblodige dyr er strategien ofte å gjemme seg eller å gå i en dvalelignende tilstand hvis de opplever en fare utenfra.

En annen fordel for varmblodige dyr er raskere biologiske prosesser, for eksempel delingen av DNA.

37 grader er et kompromiss

For noen varmblodige dyr ligger temperaturen litt over 37 grader, mens den for andre ligger litt under. Temperaturen ligger der enzymene i kroppen arbeider best.

Nesten alle enzymene er proteiner som hjelper til med å omsette et produkt i stoffskiftet til et annet produkt. Det gjelder for eksempel når vi fordøyer mat: Enzymene hjelper oss med å bryte ned maten vår til små byggeklosser. Når de er transportert ut til cellene, er det nye enzymer som setter dem sammen til det de skal brukes til.

Enzymer skal foldes i det som heter en «tertiær struktur» for å fungere etter hensikten, og denne tredimensjonale strukturen er mest stabil og fungerer best når temperaturen ligger omkring 37 grader.

Ifølge Christensen er imidlertid enzymene litt uenige om hvilken temperatur som er best – hvert enkelt enzym har sitt eget optimale temperaturområde.

– På den måten er kroppstemperaturen vår en avveining fra naturens side: Det er et temperaturområde hvor de fleste enzymene fungerer godt, samtidig som det ikke krever altfor mye energi.

Immunforsvaret ditt elsker varme

Til alle regler er det unntak, og det gjelder også kroppstemperaturen. Temperaturen kan stige ved ubudne gjester. Det er det du kjenner som feber.

Bakterier og virus liker seg nemlig ikke når det blir varmt, mens kroppen tåler at noen ting fungerer dårligere i en periode. Igjen er det snakk om en avveining: Enzymene lider litt, men det gjør også de uvelkomne bakteriene og virusene.

– Immunforsvaret vårt fungerer faktisk best ved litt høyere temperaturer. Det skyldes at de cellene som skal drepe og spise bakterier – T- og B-cellene – deler seg raskere når vi skruer opp temperaturen en eller to grader, sier Christensen.

Det er imidlertid viktig at feberen ikke er for høy og ikke varer for lenge, understreker Christensen. Dels er det svært energikrevende for kroppen, dels vil kroppens enzymer langsomt begynne å dø.

Kjernen holder seg varm

Når man virkelig fryser, kan det være vanskelig å tro at kroppens temperatur fortsatt kan ligge på 37 grader. Men det gjør den faktisk – eller i hvert fall kjernetemperaturen.

Systemet begynner nemlig å stenge ned del for del som en forsvarsmekanisme mot kulden; blodårene i de mindre vitale delene – hender og føtter – snevres inn for å kunne holde oppe kjernetemperaturen i bryst, mage og hjernen.

Kroppen din er en usannsynlig avansert maskin som har en plan med alt den gjør. Den vil kjempe intenst for å opprettholde en høy temperatur disse stedene, så når du fryser på hendene kan det være en trøst at det hjelper med å holde hjernen varm.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.