Jakten på evig liv har lenge vært et sentralt tema for menneskeheten, med utallige fortellinger om ungdommens kilde.

Men hva sier dagens forskere om det evige livet? Hvor langt har vi kommet, og vil vi noensinne finne en eliksir til udødelighet?

I anledning en stor konferanse om aldring på Syddansk Universitet har vi spurt tre ledende forskere – og de er på ingen måte enige.

De tre forskerne vi snakket med er:

Annette Baudisch, som er leder av en forskningsgruppe om aldring ved det prestisjefylte Max Planck Institut i Rostock, Tyskland.

James Vaupel, som er senterleder ved Max Planck senter i Odense, og professor ved Dansk Senter for Aldringsforskning ved Syddansk Universitet.

Daniel Martínez, som er en av verdens ledende eksperter på Hydra – et ferskvannsdyr som er kjent for å ikke eldes. Han er førsteamanuensis i biologi og molekylærbiologi ved Pomona College i California, USA.

– Hva er de største utfordringene når det gjelder å overvinne menneskelig aldring?

Annette Baudisch:

– Jeg tror det er demens. Når vi generelt blir eldre, blir det et stadig mer synlig problem.

James Vaupel:

– Sykdommer som kreft, alzheimer og demens er store utfordringer. Men i de neste 50 årene har vi muligheter til å løse disse gåtene. Framskritt i forståelsen av genetikk gjør det mulig å lage medisiner som reagerer forskjellig på forskjellige mennesker eller på forskjellige former for kreft.

Daniel Martínez:

– Det er uklart hvilke mekanismer som står bak aldring. Vi vet at det er visse ting som får celler til å endre seg gjennom livet, og til syvende og sist handler det bare om selvnedbryting. Så hvis vi finner en måte å kontrollere nedbrytingen i cellene, vil vi kanskje kunne leve lenger.

– Hvor gamle kan mennesker bli i fremtiden?

Annette Baudisch:

– Umiddelbart er det jo ikke noen bestemt grense – for vi har jo alltid muligheten for å leve igjen dagen etter, og så dagen etter igjen. Uansett blir vi i hvert fall eldre og eldre. Og det skal vi forberede oss på. Jeg mener at dagens yngre generasjoner skal være fullt forberedte på å bli 90 eller 100 år.

James Vaupel:

– Man kan sammenligne menneskekropper med et hus. Hvis man fortsetter å holde det i god stand, kan man fortsette å bo i huset. Det er det samme med mennesker. Hvis man fortsetter med å være sunn og frisk, vil man også leve lenger, og det finnes ikke en alder hvor jeg kan si «her blir man ikke eldre».

Daniel Martínez:

– Det er virkelig vanskelig å svare på. Det er noen som mener at hvis vi kan redusere kroppens selvødeleggelse, så vil vi kanskje kunne leve i 500 år. Jeg er ikke sikker på om det er mulig. Jeg tror ikke det, men man sier jo at alt er mulig.

– Hvis evig liv var mulig, hva ville så være de største fordelene og ulempene?

Annette Baudisch:

– En ulempe ville være at alt omkring oss kommer til å dø. Og hvis alt er dødt, kan ikke mennesket tilføres energi – og så dør vi jo likevel. En annen ulempe ville være at vi kommer til å kjede oss noe fryktelig. Jeg ser egentlig ikke noen fordeler i å leve evig.

James Vaupel:

– Altså, jeg vet ikke helt om jeg kan si noen fordeler og ulemper, for jeg tror ikke at vi kommer til å leve evig – i hvert fall ikke foreløpig. Det jeg vet, er at vi kommer til er å leve et lenger og sunnere liv.

Daniel Martínez:

– Jeg tror ikke at det er noen fordeler. Forestill deg en verden hvor ingen dør. Alle fortsetter å leve, og verden er allerede for liten for alle mennesker. Allerede i dag er det problematisk, så jeg tror det ville være jordens undergang – med mindre vi finner en annen planet å leve på. Så for meg er det ingen fordeler ved det å leve evig.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.