Noen får grøsser av lyden, mens andre nyter følelsen. Knekk!

Helle Larsen lurer på hvordan lyden oppstår, og om det er usunt for leddene. Hun knekker selv fingrene.

- Da jeg var liten, fikk jeg høre at man kan få gikt av det. Er det noe i det, eller er det bare en skrøne? spør hun.

Er ikke usunt

Helle kan slappe helt av. Det finnes nemlig ingen beviser for at det gir gikt, verken slitasjegikt eller leddgikt. Det forteller håndkirurg Søren Larsen fra Odense Universitetshospital.

– Det kan jo bli til en dårlig vane at man hele tiden presser ut fingrene i ytterposisjoner. Men at det skulle være usunt, er bare en myte, sier Larsen.

50 år med fingerknekking

Søren Larsen får støtte av en eiendommelig enmannsstudie som ble publisert i USA i 1998.

Mannen bak studien, lege Donald Unger, bestemte seg som barn for å teste det han fikk høre fra familien sin: At han ville få gikt av å knekke fingre.

Hver dag i 50 år knakk han fingrene på sin venstre hånd minst to ganger, mens han lot den høyre være i fred. Etter fem tiår fikk han undersøkt hendene sine, og konklusjonen var klar: Det var ikke forskjell på dem.

For denne studien fikk Unger Ig Nobel-prisen, som er en parodi på Nobel-prisene og gis for forskning som «først får folk til å le og deretter får dem til å tenke».

Pass på de andre leddene

Ifølge Søren Larsen forholder det annerledes hvis du knekker for eksempel nakke og knær. Her skal du være mer oppmerksom, for det kan være tegn på begynnende gikt.

– Når det knirker og skurrer i andre ledd, skyldes det ofte skader og ujevnheter på brusken. Så her skal man passe litt på, ikke minst hvis det er forbundet med smerte, sier Larsen.

– Vi voksne er veldig flinke til å ignorere kroppens egne signaler. Et av de vanligste signalene er smerte. Det betyr at vi skal slutte med det vi holder på med, sier han.

Sprekker en boble

Hva er det egentlig som frambringer lyden, vil ni år gamle Rebecca Katarina Rothschild vite: Knekker de, eller høres det bare sånn ut?

Det som ligger bak er fingerleddenes evne til å danne små luftbobler.

– Inne i fingerleddet dannes det et lite vakuum når man bruker hendene. Ved å manipulere fingrene, altså knekke dem, kan man danne en liten luftboble, som deretter sprekker, sier Søren Larsen.

Du kan høre hvordan det lyder i denne YouTube-videoen:

Kun tre ganger i timen

På fagspråk kalles det «popping», fordi det kommer et lite smell.

Vakuumet oppstår i leddvæsken som ligger i hulrommet mellom de to knoklene og holder dem adskilt. Undertrykket forsvinner når du har knekket fingeren, og derfor går det cirka 20 minutter før du kan få fram lyden igjen.

Ifølge Søren Larsen har alle mennesker i prinsippet evnen til å knekke fingre, men hvorfor det bare er noen som gjør det, kan han ikke forklare.

Stimulerer seg selv

Så hvorfor knekker så mange mennesker fingrene når tilhørerne ofte synes at lyden er ekkel?

Psykolog Martin Bergen, som er leder den danske Angst- og OCD-klinikken, behandler blant annet folk med tvangshandlinger og overdreven trang til selvstimulerende atferd.

Han forteller at det å knekke fingre henger er relatert til noen av de mer alvorlige diagnosene han arbeider med. Det gjelder blant annet «skin picking», som er voldsom hudpilling, og «trikotillomani», at man river ut sitt eget hår.

– Å knekke fingre er samme type problem, men bare i en mildere kategori. Man har mye fokus på en del av kroppen sin og gjentar den samme atferden, sier Bergen.

Vaner gir ro

– Typisk knekker man fingre når man er nervøs eller står i en usikker situasjon. Man er ikke oppmerksom på det fordi det er blitt innarbeidet i hjernen, sier Bergen.

Hjernen har så å si automatisert bevegelsen fordi den har lært at det gir ro og tilfredsstillelse.

– Handlingen er gått fra å skje bevisst i frontallappene til å ligge dypt i hjernen. Det er blitt en del av atferdsrepertoaret, sier han.

Felles med apene

Ifølge Martin Bergen tyr også aper til selvstimulerende atferd når de blir nervøse, akkurat som de plukker på hverandre for å føle seg som en del av gruppen.

Mennesker har også et nevrologisk og psykologisk behov for berøring, men våre sosiale blokkeringer gjør at vi ofte lar være å ta på andre.

– Her kan det å berøre seg selv bidra til å stille behovet. Det betyr ikke at man mangler kjærlighet, bare at det er innebygget i oss at vi har behov for berøring, sier Bergen.

Hvis du vil slutte

Selv om det ikke er usunt å knekke fingre, synes mange at det er pinlig.

Ifølge Martin Bergen kan man bruke noen av de samme teknikkene til å holde opp som ved alvorlige diagnoser.

– Man kan begynne med å gjøre seg selv oppmerksom på vanen og stanse den ubevisste handlingen. Så må man huske på de negative tingene ved å knekke fingre. Da kan man stoppe, selv om det kjennes ubehagelig, avslutter Bergen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.