Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hår og hårvekst
Definisjon: Alminnelig betegnelse for trådformede hudvedheng hos flercellede organismer.
Håret vokser ved at cellene i nedre del av hårsekken deler seg og skyver de eldre cellene utover, samtidig som cellene gjennomgår en forhorningsprosess som fører til at de blir helt fylt av keratin og gjennomgår en programmert celledød.
I hodebunnen er det normalt mellom 100 000 og 150 000 hår.
(kilde: snl.no)
Youtube har mange videoer av folk med ekstremt langt hår. Den asiatiske kvinnen i denne videoen har hår som er lenger enn henne selv, og likevel er hun langt unna verdensrekorden. (Video: azillel/Youtube)
Mens noen sliter med å få håret til gro, får andre mer en nok.
Kinesiske Xie Qiuping er kvinnen som har verdens aller lengste hår, hun hadde i hvert fall det da Guinness rekordbok målte manken hennes i 2004.
Håret var da litt over 5,6 meter langt, og hun hadde spart helt siden 1973.
En forskning.no-leser har undret seg over forskjeller i hårvekst, og sendt inn dette spørsmålet til Spør en forsker:
Hvordan får noen langt hår når det bare skal vokse maks én meter i følge eksperter? Spiller hårfargen en rolle for hvor langt håret kan bli? Og hvorfor stopper håret å vokse med alderen?
Tusen dagers jobb
- Det er ikke nødvendigvis riktig at håret ikke skal bli lenger enn én meter, men for mange stopper det nok rundt der, sier forsker og hudlege Cato Mørk.
Han legger til at det vanligste er at håret på barnehoder ikke blir lenger enn seksti centimeter, og når vi blir voksne kan vi få rundt én meter langt hår.
Medisiner og sykdommer kan påvirke hårveksten, men hårvariasjonene er også store på friske kropper.
- Hårveksten går i en syklus med hvilefase og vekstfase. Vi har rundt tyve slike sykluser i løpet av et liv i gjennomsnitt, sier Mørk.
Vektsfasen kalles den anagene fasen på fagspråket. Mørk forteller at denne fasen varer i rundt tusen dager, altså omtrent tre år, før håret tar seg en velfortjent hvil.
- Tre til syv år er det vi kaller normal lengde på vekstfasen, presiserer Mørk.
Langsom død
Håret vokser rundt en centimeter i måneden, altså rundt tolv centimeter hvert år. Likevel kan ikke alle få like langt hår som den kinesiske verdensrekordholderen.
Etter vekst kommer nemlig hvile, og tiden da håret hviler kalles den telogene fasen. Den varer bare et par måneder.
Forskerne er ikke helt sikre på hvorfor hårcellene på noen hoder ikke dør som normalt, forteller hudlege Cato Mørk. (Foto: Privat)
De hvilende hårene er egentlig på sakte vei til å forlate kroppen. De begynner ikke å vokse igjen, men faller i stedet ut etter hvileperioden og blir erstattet av nye hår fra hårsekken.
Annonse
Det er derfor vi gjerne mister opptil hundre hårstrå om dagen.
Hadde alle hårstråene våre vært på nøyaktig samme del av disse fasene hadde vi altså mistet alt håret, eller hatt røyteperioder som vi kjenner fra dyrenes verden.
Noen mennesker kan også oppleve dette i løpet av livet.
Røytende mødre
I følge snl.no er nitti prosent av hårfolliklene våre til en hver tid i anagen fase, altså at de vokser, mens rundt ti prosent er i den telogene fasen og på vei til å forlate hodet.
Ettersom så få av hårene dør samtidig merker vi stort sett ikke dette noe videre, men noen ganger kan hårene synkronisere seg.
Dette kan for eksempel skje når kvinner har født barn. Da kan flere hår enn vanlig falle av samtidig, slik at håret plutselig virker mye tynnere, og det kan ta lenger tid å få langt hår igjen.
Langt hår er altså lik lang anagensfase, og mens håret fra noen hoder ikke tar seg en hvilepause før det slår verdensrekord, stopper anagenfasen tidligere hos andre.
- Mye vi ikke vet
- Det at noen får veldig langt hår handler om celledød, altså i dette tilfellet at cellene ikke dør når man skulle ventet at de gjorde det, sier Cato Mørk.
Hudlegen forteller at det er signalmolekylene som styrer disse cellene, men nøyaktig hva som er årsaken til at de gir noen lengre hår enn andre vet han ikke.
- Det er som et orkester av ulike celler og signalmolekyler som kommuniserer med hverandre, men komplisiteten her er stor, og det er mye vi ikke forstår enda.
Annonse
- Celledødsforskning er et av de mest forvirrende forskningsområdene vi har, sier hudlegen.
Forskerne vet imidlertid litt om dette.
- Lokale forhold i selve hårsekken og miljøet rundt hårsekken påvirker celledøden. Hormonelle faktorer kan også påvirke, det er blant annet grunnen til at menn mister håret, fortsetter han.
Hudlegen har i en tidligere forskning.no-artikkel fortalt mer om dette med hvorfor menn mister håret.
Mørk tror skillet mellom langt og kort hår er medfødt og til en viss grad arvelig, da man ofte ser at hårlengde går i arv.
- Du har mange sikher som ikke klipper håret, mens masaiene i Afrika ønsker kvinner med kort hår.
- Dette er kulturelt. Om man klipper håret eller ikke påvirker ikke vekstfasene, det er vi sikre på, sier han.
Mørk har ikke sett noen hårstudier som har tatt for seg forskjellen i hårlengde når det gjelder hårfarge eller etnisk avstamming.
Heller ikke studier som har bevist om maten vi spiser eller forurensningsnivå i luften kan påvirke celledøden i hårene våre.
- Det er ikke gjort noen eksperimenter på disse tingene. Det er for mange variabler til stede til å trekke en sikker konklusjon, mener hudlegen.
Annonse
Han tror imidlertid at hvis du er ung og glad i å la håret vokse langt bør du nyte det mens det varer.
- Det finnes ingen god dokumentasjon i litteraturen for at håret blir kortere med årene, men anagenfasen blir kortere og telogenfasen blir lengre med årene, forteller Mørk.
