Føler du deg litt svimmel når du tar blodprøver eller ser blod? Da er du ikke alene. Her i redaksjonen hos forskning.no er det også noen som blir uvel eller rett og slett svimer av hvis de får et kutt i fingeren.

For de med litt mer blodige yrker kan dette være problematisk. Noen institusjoner har meldt at de ikke lenger ønsker å ta inn praksiselever fra veterinærstudier eller legestudier, fordi elevene har besvimt og skapt farlige situasjoner.

Temaet reiser mange spørsmål, og vi spør derfor forskerne:

Hvorfor besvimer noen ved synet av blod?

Spennende tema

- Dette er et spennende tema fra et evolusjonsperspektiv, sier Leif Edward Ottesen Kennair. Han er evolusjonspsykolog og spesialist i klinisk psykologi ved psykologisk institutt på NTNU.

Kennair forteller at dette heter blodfobi, eller blod- og skadefobi (blood-injury phobia), som er hele det kliniske navnet på det å besvime ved synet av blod.

Det som gjør blodfobi spennende, synes Kennair, er at den kroppslige reaksjonen hos folk med denne fobien er motsatt av andre angst- og fobireaksjoner.

- Det som er typisk for angst, er at blodtrykket stiger på grunn av adrenalin og fight or flight-responsen, sånn sett er angst en ganske fornuftig tilnærming til potensielt farlige situasjoner. Når man har blodfobi skjer nøyaktig det motsatte, blodtrykket synker og folk svimer av fordi de får et brått fall i blodtrykket, forteller han.

Evolusjonspsykologen forteller at ved for eksempel panikklidelse er folk redd for å besvime, men da er det ikke mulig på grunn av den vanlige angstresponsen med økt adrenalin.

Fornuftig reaksjon

Kennair har skrevet doktoravhandling om psykiske lidelser i et evolusjonært perspektiv.

Det er mange studier som setter ulike typer angst og fobier i direkte sammenheng med farer vi møtte som urmennesker, altså at angstreaksjonene var nyttige for våre forfedre en gang i tiden.

Kennair forteller at blodfobi kanskje også hadde en funksjon.

- Isaac Marks har en teori om at også denne fobien skyldes evolusjon. Hvis du får en alvorlig skade, er det da lurt å få økt blodtrykk? spør forskeren retorisk.

 - Den normale angstresponsen med fight or flight ville fått blodtrykket opp, noe som ikke er lurt hvis du er skadet, da blodtapet ville blitt større. Da er det funksjonelt sett bedre å legge seg ned, fortsetter han.

Kan behandles

Heldigvis er det håp for de som plages av å ikke tåle å se blod.

- Angstlidelser kan behandles, og dette er en angstlidelse, sier Kennair.

Ettersom blodfobikere har motsatt reaksjon av andre med fobi og angst, er også behandlingsmetoden motsatt. Kennair har selv behandlet flere pasienter med blodfobi.

- I vanlig angstbehandling får vi pasientene til å slappe av i stedet for å gire seg opp, som adrenalinet får dem til å gjøre. I behandling av blodfobi gjør man motsatt, man prøver å få pasienten til å spenne musklene kraftig, og gjerne tenke på noe som gjør dem sint, for å få opp blodtrykket, forteller han.

Som angstbehandler må man noen ganger være veldig kreativ. Pasienten må utsettes for det han eller hun er redd for, og blod er ikke noe som dukker opp naturlig akkurat når man har time til angstbehandling.

- Vi må oppsøke en del situasjoner. Jeg har tatt med pasienter på sykehus eller legekontor hvor det stikkes med nåler, og vist film eller bilder av gørr og blod. En kollega brukte sminketeam for sår, forteller evolusjonspsykologen.

Ikke pyser

Kennair sier at det er en del folk som lider av blodfobi. Det er ikke den mest vanlige fobien vi har, men en av de som folk ofte oppsøker hjelp for. Mellom 55 og 70 prosent av de som har denne fobien er kvinner.

Han forteller også at det er tre ulike grupper, de som reagerer mest på sitt eget blod, de som reagerer mest på andres blod og de som reagerer like mye på begge.

- Det er nok mest vanlig å reagere på eget blod, tror forskeren.

Er man pysete hvis man besvimer når man ser blod?

- Selvfølgelig ikke, svarer Kennair.

- En av mine pasienter med blodfobi var for eksempel en av de modigste jeg noensinne har hatt til behandling. En tøff villmarkens sønn. Det handler ikke om å være tøff eller pysete, fordi denne responsen er en kroppslig respons som man ikke kan styre selv uten behandling. De som tør å gå i behandling er jo tøffe, sier han.

Helt ufarlig

For å klare enda mer opp i den fysiske reaksjonen ringer vi professor Ingvard Wilhelmsen ved institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen.

- Pulsen settes ned og man blir satt i hvilemodus. Blir pulsen skrudd for mye ned fører det til at man besvimer fordi hjertet da ikke får pumpet nok blod til hjernen, forklarer han.

Det høres kanskje litt skummelt ut, men professoren har beroligende ord.

- Det er ikke farlig å besvime, ikke i det hele tatt, med mindre man slår seg når man faller.

Behagelig er det derimot ikke, og Wilhelmsen mener at man kan hindre besvimelse ved å legge seg ned med bena opp for å få mer blod til hjernen, og ta seg noe å drikke.

- Det tar noen sekunder fra man føler ubehaget til man besvimer, så man har litt tid på seg til å forhindre det, sier han.

Han sier også at tilvenning er viktig hvis man vil få bort dette problemet, og forteller om medisinstudenter som blir dårlige av blod i begynnelsen, men bedrer seg over tid.

- Det er viktig med eksponering, fordi hvis man unngår situasjonene tror kroppen at det er farlig. Angst sitter et annet sted i hjernen enn tanker og holdninger, sier han.

Han forklarer at angsten befinner seg i den delen av hjernen hvor følelsene holder til, og at denne delen av hjernen forstår adferd, men ikke ord. Du kan derfor ikke bare si til deg selv at det ikke er farlig, du må oppføre deg som om du mener det, altså oppsøke det du er redd for.

Masaienes blodige diett

Blodfobi kan også ha en viss beskyttelse i dag.

- Hvis man holder på å blø i hjel, så er det jo fint at kroppen bremser den prosessen selv med å roe ned blodtrykket, sier Wilhelmsen.

Han kjenner ikke til noen studier som belyser om besvimelse ved synet av blod er mer vanlig her i den vestlige verden enn andre steder, men tror at det finnes kulturer hvor dette er mindre vanlig.

- Masaiene drikker for eksempel blod som en del av det vanlige kostholdet sitt. En masai med blodfobi ville derfor ikke blitt så gammel, tror han.

Masaiene er et stammefolk på rundt en million personer som lever i savanneområdet øst for Victoriasjøen i Kenya og Tanzania. De tapper blod fra okser, slik at de kan få næring fra dyrene uten å drepe dem.

Fobi over landegrensene

Marte Jürgensen er Lege og stipendiat ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen. Hun har forsket på HIV-testing og gjort feltarbeid i Zambia.

- Når det gjelder fobier for blod og stikk, finnes det en studie hvor de sammenlignet briter og kinesere. Blod og skader var rangert på annenplass hos begge grupper, av ting personene hadde mest fobi for, forteller hun.

Selv om det ikke var noen forskjell i hva folk hadde fobi for i de ulike landene, var det en forskjell i hvor sterk fobien var. Britene svarte et høyere tall på reddhetsskalaen enn det kineserne gjorde.

- Sånn sett kan man si at det da ikke er så store kulturelle forskjeller mellom de studerte landene på denne fobien, sier Jürgensen.

Hun forteller at blod har ulik kulturell betydning i noen land.

- I Zambia har folk en frykt for at blodet deres blir brukt til hekseri og svart magi, og de er derfor redde for å ta blodprøve, sier hun.

Hun kjenner ikke til at de besvimer oftere enn andre ved blodprøver, og kan derfor ikke si om dette kan settes i sammenheng med blodfobi.

 Referanse:

Marks, Isaac, Blood-Injury Phobia: A Review, The American Journal of Psychiatry; Oktober 1988