Hvorfor kan man ikke blande blod?

Alle mennesker har en av de fire blodtypene: A, B, 0 eller AB. Men hvorfor er det viktig å vite? Og hvordan kan det ha seg at man gjerne kan blande blod med noen, men ikke med andre? 

Published
Blodtype har ingen helsemessig betydning. Men ved en blodoverføring må donors og mottakers blodtyper passe. Ellers kan det medføre en allergisk reaksjon, som kan være dødelig. (Foto: Colourbox)
Blodtype har ingen helsemessig betydning. Men ved en blodoverføring må donors og mottakers blodtyper passe. Ellers kan det medføre en allergisk reaksjon, som kan være dødelig. (Foto: Colourbox)

Slik bestemmes blodtypen:

Det finnes mange forskjellige blodtyper, som kan variere fra menneske til menneske.

Det finnes om lag 30 forskjellige såkalte «blodtypesystemer».

To av dem er svært viktige i forbindelse med blodoverføringer:

1. Det såkalte «AB0-systemet» (kalt A B null)

2. Det såkalte «rhesussystemet»

AB0-systemet ble funnet i opp 1901 av østerrikeren Karl Landsteiner og var en banebrytende oppdagelse.

Den gjorde det mulig å dele inn alle mennesker etter blodtypen.

Det andre systemet, rhesussystemet, ble oppdaget i årene omkring andre verdenskrig og betraktes som det nest viktigste blodtypesystemet.

Hvem kan gi blod til hvem?

Alle mennesker har enten type A, B, AB eller 0.

• Blodtype 0: Veken A- eller B-antigener og kan derfor brukes til alle.

• Blodtype A. Har antigenet A og kan derfor bare brukes til personer med samme blodtype, eller blodtype AB.

• Blodtype B. Har antigenet B og kan derfor bare brukes til folk med samme blodtype, eller AB.

• Blodtype AB. Har både A- og B-antigener og kan derfor bare brukes til folk med samme blodtype.

Hvem kan motta blod fra hvem?

• Mennesker med blodtype O har antistoffene mot A og B. En pasient med blodtype O kan derfor bare motta blodlegemer fra en type O-donor.

• Mennesker med blodtype A har antistoffet anti-B. Kan derfor bare motta blodlegemer fra blodtype O eller A.

• Mennesker med blodtype B har antistoffet anti-A. Kan derfor bare bruke blodlegemer frablodtype O eller B.

• Mennesker med blodtype AB har ikke dannet antistoffer verken A og B. Som pasient er en blodtype AB derfor i den heldige situasjonen at vedkommende kan motta blodlegemer fra både type O, A, B og AB.

Blodoverføringens historie:

Blod er gjennom tiden blitt tillagt mange forskjellige betydninger, og det er blitt eksperimentert med årelatinger og blodoverføringer på et utall av måter og med mange forskjellige mer eller mindre gode resultater.

Noen av de største skrittene mot vellykkede blodoverføringer var oppdagelsen av blodtypene og opprettelsen av blodbanker.

1667: Første overføring fra dyr til menneske

1818: Første overføring fra menneske til menneske

1901: Landsteiner oppdager de forskjellige blodtypene

1909: Landsteiner klassifiserer blodtypene i AB0-blodtypesystemet

1914: Metoder til oppbevaring av blod utvikles

1932: Den første blodbanken opprettes

1953: Poser av plast tas i bruk 

Mange av oss har som barn prøvd å blande blod med våre beste venner. Et par dråper blod og to små tommelfingrer som ble presset hardt sammen var alt som skulle til for at man kunne kalle seg blodbrødre eller blodsøstre.

Så enkelt er det ikke når legene skal blande blod, eller nærmere bestemt gjennomføre en blodoverføring mellom to mennesker. Her er det svært viktig å sikre at de to blodtypene passer sammen.

Men hvorfor?

Ulike antigener

Vi har i en tidligere artikkel fått hjelp av to forskere til å besvare spørsmålet om hvorfor vi mennesker har forskjellige blodtyper. De to – overlege Morten Hanefeld Dziegiel fra Rigshospitalet og Torben Barington, professor fra Syddansk Universitet – hjelper oss igjen.

De forklarer at en uheldig kombinasjon av visse blodtyper vil utløse en allergisk reaksjon som kan være livstruende.

Kroppen danner antistoffer mot fremmede antigener

Reaksjonen skyldes såkalte antigener, som hører til de fire blodtypene, A, B, 0 og AB, forklarer Barington.

Antigener kan bestå av proteiner, sukkerstoffer eller fettstoffer, og de kan for eksempel finnes på virus, bakterier – eller på blodlegemene våre. Og det som skiller de forskjellige blodtypene, er nettopp at hver og en har en spesiell egenskap på overflaten av de røde blodlegemene.

Motsetningen til et antigen er et såkalt antistoff, som er kroppens vern mot sykdommer.

Antistoffer er proteiner som kroppen produserer for å bekjempe infeksjon. Når immunforsvaret oppdager et fremmed antigen – for eksempel i en fremmed blodtype – får kroppen beskjed om at den skal danne antistoffer.

– Kroppen begynner å lage antistoffer fra vi er cirka et halvt år gamle, når vi begynner å bli utsatt for bakterier omkring oss. Antistoffer utgjør altså en del av kroppens forsvar mot mikroorganismer som bakterier og virus, forteller Barington.

Derfor er det katastrofalt å blande visse blodtyper

Karl Landsteiner, som i 1901 oppdaget AB0-systemet, kunne bruke systemet til å påvise at alle mennesker alltid danner antistoffer mot antigener de ikke har selv, og at det derfor kan være katastrofalt å blande bestemte blodtyper.

Hvis giver og pasient ikke har samme blodtype, risikerer pasienten nemlig å dø av blodoverføringen, opplyser Morten Hanefeld Dziegiel.

Reaksjonen kalles hemolytisk anemi, og de første tegnene kan være ubehag og feber, kvalme, oppkast, kuldeskjelvinger, smerter, åndenød, hjertebank, blodtrykksendringer, utslett, diaré og rødfarging av urinen.

Det kan være dødbringende fordi reaksjonen frigjør stoffer i blodet som får blodtrykket til å falle og de røde blodlegemene til å gå i stykker.

Forklaringen er at personer med blodtype A har dannet antistoffer mot blodtype B, og personer med blodtype B har dannet antistoffer mot blodtype A.

Personer med blodtype AB har derimot verken dannet antistoffer mot A eller B, mens personer med blodtype 0 har dannet antistoffer både mot A og B.

Derfor undersøker legene alltid pasientens blod før det blir gjennomført en blodoverføring.

I undersøkelsen, som kan gjennomføres på tre kvarter, tester man for AB0-typen, rhesustypen og sjekker for uventede antistoffer mot rundt 20 av de andre viktigste antigenene.

Rhesustypen kan være positiv eller negativ

Systemet er svært komplisert, men kort fortalt er rhesus navnet på et antigen som sitter på overflaten til de røde blodlegemene.

– Det er om lag 50 forskjellige rhesusantigener, men det viktigste er det såkalte rhesus D-antigenet, fordi det er så kraftig, forteller Torben Barington.

Personer som har slike antigener, kalles rhesuspositive, mens alle andre kalles rhesusnegative.

Kan gi problemer i forbindelse med graviditet

Rhesustypen kan for øvrig skape problemer i forbindelse med graviditet, hvis en rhesusnegativ kvinne bærer på et rhesuspositivt barn.

Situasjonen oppstår bare hvis kvinnen i sine tidligere graviditeter allerede har vært utsatt for rhesuspositivt fosterblod og derfor har dannet rhesusantistoffer.

Det kan for eksempel ha skjedd under en abort eller tidligere fødsel av et rhesuspositivt barn, eller hvis det oppstår blødning fra fosteret over i morens blod under graviditeten.

Prosessen kalles rhesusimmunisering og kan være skadelig for barnet fordi morens antistoffer kan ødelegge barnets blodlegemer og føre til blodmangel. Det kan i verste fall føre til hjerneskade eller fosterdød, hvis det ikke blir behandlet, forklarer Morten Hanefeld Dziegel.

Det suverent viktigste gjennombruddet i blodoverføringens nye historie kom i 1901, da østerrikeren Karl Landsteiner oppdaget menneskets forskjellige blodtyper. Det var oppdagelsen av menneskets blodtyper som i 1930 ga Landsteiner Nobelprisen i medisin. (Arkivfoto: Nobelinstituttet)
Det suverent viktigste gjennombruddet i blodoverføringens nye historie kom i 1901, da østerrikeren Karl Landsteiner oppdaget menneskets forskjellige blodtyper. Det var oppdagelsen av menneskets blodtyper som i 1930 ga Landsteiner Nobelprisen i medisin. (Arkivfoto: Nobelinstituttet)

Alle gravide blir derfor undersøkt for blodtypeantistoff, og rhesusnegative kvinner tilbys behandling med stoffet Anti-D, som forebygger produksjonen av rhesusantistoffer.

En sjelden blodtype er ikke en ulempe

I akutte situasjoner, hvor det ikke er tid til å foreta en blodtypebestemmelse av en pasient, er det fordel for sykehuset å ha blod fra donorer med blodtypen 0 rhesusnegativ, fordi blodet deres ikke antigener for verken A eller be, og derfor kan brukes til alle pasienter.

Det er derfor det kalles for universelt donorblod.

På samme måte kan det være en fordel for en pasient å ha blodtypen AB rhesuspositiv, fordi det gjør at man både tåler antigen fra blodtype A, B, 0 og rhesusnegativ.

– Men det er ikke slik at man med sikkerhet kan tåle alt blod. Det kan være at man har produsert antistoffer mot noen av de andre blodtypesystemene, og det kan man faktisk kan dø av – men det skjer heldigvis sjelden, sier Torben Barington.

Derfor er det egentlig ikke noen blodtyper er mer fordelaktige enn andre.

– Blodoverføringer er en kunstig skapt situasjon, så derfor gir det ikke store evolusjonære fordeler å ha en bestemt blodtype. Men det kan være en teknisk fordel å ha visse blodtyper i forbindelse med blodoverføringer, forklarer Barington.

 Lenke:

Bloddonor.dk – blodet ditt

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no