Er du av typen som gleder deg i sekundene før nyset, og så bryter ut i et kraftig ”atsjooh!!!”, eller avverger du det høylydte snøftet for en hver pris?

Mange kan ikke forklare hvorfor de nyser så snørrete, vrælende, verbalt, pipende eller lydløst som de gjør - det bare blir sånn.

Vi spør fagfolket: Hvorfor nyser vi mennesker så forskjellig?

Store lunger, kraftigere nys?

- Jeg kjenner ikke til noe forskning på dette, men man kan forestille seg logiske forklaringer på noen av forskjellene.

Det sier Ståle Nordgård, som er professor ved Institutt for nevromedisin ved NTNU og nese-og bihulekirurg ved St. Olavs hospital.

- For eksempel har menn har kraftigere muskulatur og større lunger enn kvinner, så det kan være en grunn til at menn er de som nyser kraftigst, sier han.

Vi bruker mange flere muskler når vi nyser enn når vi hoster, og derfor kan et nyst også bli mer intenst. Muskler både i bryst, nakke, svelg og ansikt er i sving, kan han fortelle.

Noen kan se nyset på lang vei

Nysing er utløst av reflekser for å beskytte nesa mot fremmedlegemer som for eksempel pollen eller andre partikler. Noen, for eksempel allergikere, vil være mer vant til at kroppen mobiliserer til en slik trykkutblåsning.

- Det er kanskje disse menneskene som oftest har lært seg til å kjenne når nyset vil komme, for så å klare forhindre det, foreslår Nordgård.

Hvor mye man klarer å forberede seg på et nys, og dermed avverge et høylydt vrælesnøft, kan også avhenge av om nyset kommer på innpust eller innpust, tror han.

- Nyset blir mindre kraftig når en puster ut og tømmer lungene for luft. Dette er en av måtene å minske kraften i nyset på når en kjenner det komme, sier Nordgård.

Et øyeblikks egoisme?

Han tror nemlig at alle kan klare å moderere slike trykkbaserte kroppslige vulkanutbrudd hvis man må. De fleste ville altså klare å snurpe igjen snyteskaftet ganske godt, hvis de var i en begravelse eller gjemte seg for en gal morder, skal vi tro Nordgård.

- Man kan for eksempel svelge unna gjentatte ganger. Da stenger man inngangen til nesa fra svelget, og man det vil ikke være noe som suges inne der og irriterer, sier han.

Men mange synes det er godt å slippe eksplosjonen fullstendig løs. Nordgård er selv blant disse. Det er også naboen hans.

- Han er ute i hagen og griller og da nyser han hele tiden. Han høres i hele nabolaget, men han synes sikkert det er godt for kroppen å få rensket opp i systemet når han først er ute i friluft, sier Nordgård.

Uselviske ”nys-kvelere”?

- Nyset er til for å beskytte luftveiene. Når vi stikker instrumenter i nesa på folk mens vi opererer, og de ikke er godt nok bedøvet, kan pasienten få et nyseanfall, med påfølgende rennende nesa, sier han.

Trykket til nyset starter i mellomgulvet, og først stenger man av nese og munn slik at trykket kan bygges opp, før man slipper det ut, og dermed får blåst ut de uønskede partiklene.

- De som holder det inne tenker kanskje mer på omgivelsene, enn de som gir nyset fri dressur kanskje heller tenker: ”Ah, så deilig å slippe ut et skikkelig renselsesnys!”, sier han litt spøkefullt.

Nysemyte om øyeeple-popping

Det er ikke sant at øynene kan sprette ut av øyenhulene dersom man nyser med øynene åpne, kan Nordgård avsløre.

- Nei, for de aller fleste av oss mennesker har ingen åpning mellom svelget og øyenhulene, og derfor vil det ikke dannes trykk der, sier han.

Frosker, derimot, har en slik åpning, og det fører til at øyeeplene suges lengre inn i øyenhulen når de svelger.

Det beste nyset

I tillegg til fysiske forutsetninger, tror Ståle Nordgård at det både er litt refleks, og litt vane og forberedelse, som bestemmer hvordan du nyser.

- Men det finnes jo de som kveler nys, og mener at det er gjør det automatisk, og ikke går inn for å stoppe det. Hvorfor gjør de det da?

- De har vel lært seg måten å nyse på tidlig, sier han.

Det sunneste nyset, for helsas del, er antakeligvis ett der man ikke holder igjen, tror Nordgård.

- Samtidig sprer du jo da bakterier, men et allergisk nys gjør ikke det på samme måte som et forkjølelsesnys, sier han.

Lærer vi hvordan vi skal nyse?

Et nys er en refleks, men vi mennesker reagerer åpenbart ulikt når behovet for en ørliten nese-eksplosjon melder seg. Er nyset noe vi arver fra foreldrene våre, rent bortsett fra at nedarvede kroppslige trekk kanskje vil legge til rette for liknende nysing?

Professor i samfunnspsykologi, Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen tror dette er vanskelig å si noe sikkert om.

- Men vi har i hvert fall noen konvensjoner som sier noe om hva slags kroppsuttrykk som er aksepterte. Å nyse kraftig hele tiden, sånn at det blir masse gørr utover, er jo ansett som litt ekkelt.

- Selv synes jeg det er ekkelt å høre lyden av noen som prøver å holde igjen et nys, men et lite utblåsende nys jo er helt greit, sier hun.

Hun legger til at en del kroppslige funksjoner reguleres av at det finnes konvensjoner for hvordan de skal gjøres, som å hoste, pusse nesen, tygge og å gå. Kanskje virker slike konvensjoner også inn på reflekser som det å nyse.

- Vi skal huske på at for bare et par hundre år siden, da skulle man jo nyse, og brukte snus til å fremkalle det. Sånne kulturelle ting forandrer seg hele tiden, sier hun til forskning.no.