Ny, dansk forskning viser at rødhårede er mindre følsomme for smerter i huden. Det er stadig mer som tyder på at rødhårede reagerer helt annerledes på smerte enn folk med andre hårfarger.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rødt hår
Forskerne har i de siste årene kommet fram til at særlig rødhårede kvinner har en annerledes fornemmelse av smerte.
Oppfatningen stammer fra de opprinnelige dyreforsøkene som ble utført på hunnmus. Derfor er de fleste studiene av effekten på mennesker utført på kvinner – også Lars Arendt-Nielsens studie.
Ifølge Arendt-Nielsen kan det ikke utelukkes at effekten i like høy grad gjelder menn.
Man regner med at 1-2 % av verdens befolkning har rødt hår. På den nordlige halvkule er tallet 2-6 %. I Skottland er tallet helt oppe på 13 %.
Kanskje synes du venninnen din er en sutrepave når hun jamrer seg over den kalde snøen? Eller at studiekameraten må være følelsesløs når han overhodet ikke klager over chilien som brenner seg gjennom alt?
Prøv å se nærmere på hårfargen. Den er sannsynligvis rød.
Rødhårede rammet av svakheter
Flere og flere undersøkelser viser at rødhårede er helt annerledes skrudd sammen når det kommer til oppfatning av smerte og andre reaksjoner i kroppen. Studier viser at rødhårede:
Er mer følsomme overfor kulde
Er mindre mottakelige overfor bedøvelse gjennom huden
Får mer vondt i tennene og er mer redde for tannleger
Har større risiko for å utvikle sklerose og endometriose (blodansamling i bukhulen hos jenter og kvinner)
Enkelte studier indikerer til og med at rødhårede er svekkede og blir mer syke, enten fordi de holder seg ute av solen og derfor mangler D-vitamin, eller fordi systemet deres for å ta opp D-vitamin er dårligere.
Det har også vært et vedvarende rykte blant kirurger at man burde holde seg unna å operere rødhårede, fordi de blør mer under en operasjon.
Den myten ble imidlertid nylig avkreftet av en studie i British Medical Journal, som viste at rødhårede blør like mye som alle andre.
Rødhårede kan også være seigere
Faktisk er bildet ganske utydelig, for ifølge vitenskapen er det langt fra alltid det er verst å være rødhåret.
Rødhårede reagerer mindre på elektriske støt
De er mer mottakelige overfor bedøvelse som blir gitt i blodet
De reagerer sterkere på smertestillende piller
Nå har danske forskere avdekket enda en positiv effekt av å være rødhåret, som bare bidrar til å gjøre bildet av de rødhårede enda mer broket: Rødhårede er mindre følsomme overfor sviende smerter i huden som blir framkalt ved hjelp av capsaicin, det aktive stoffet i chili, når det blir sprøytet inn under huden.
– Forsøket viser at rødhårede er mindre følsomme overfor den typen smerte. Det gjør ikke like vondt på dem når man trykker tett på smerteområdet med en nylonsnor eller en pinne. Det er som om de er litt bedre beskyttet mot smerte, og det er veldig interessant, sier Lars Arendt-Nielsen, professor ved Center for Sanse-Motorisk Interaksjon på Aalborg universitet.
Smertesystem påvirker effekten av legemidler
Det er mildest talt forvirrende at rødhårede tilsynelatende reagerer kraftigere på smerte fra kulde og varme og har problemer med å bli påvirket av lokalbedøvelse – men at de er delvis beskyttet mot smerte fra chili og elektriske støt, og har lett for å bli påvirket av morfin.
Arendt-Nielsen er ikke like forvirret. Forklaringen er at forskjellige typer smerte og forskjellige legemidler gir forskjellige reaksjoner, avhengig av hvordan personen er skrudd sammen.
Og da er vi inne ved kjernen: Rødhårede reagerer antagelig annerledes, fordi de ganske enkelt er annerledes enn de fleste andre mennesker.
– Vi har noen små brikker til puslespillet som peker i retning av at smertesystemet deres er annerledes, og det har antagelig også stor betydning for hvordan de reagerer på legemidler. Og det er jo veldig, veldig viktig å vite at rødhårede for eksempel har dårligere effekt av lokalbedøvelse, men bedre effekt av morfin, sier Arendt-Nielsen.
Annonse
Forklaringen kan være et «rødhåret» gen
Forskningen på rødhårede er på mange måter fremdeles i startfasen.
Leger har i mange år lagt merke til at rødhårede reagerte annerledes på behandlinger, men mistanken er først blitt konkret i de siste tiårene. Forsøk på dyr har vist at hunnmus med gener som et rødhåret menneske er lettere å behandle med visse legemidler.
Dyreforsøkene har fått forskerne til å fokusere på MC1R.
Det er et reseptorgen som avgjør om man danner melanin, som viser seg som brun farge i huden. Rødhårede har en variant av genet, slik at de ikke produserer melanin. Spørsmålet er om det også har andre konsekvenser. Mye tyder nemlig på at genet også er knyttet til sentralnervesystemet.
– Det er tegn på at MC1R er knyttet til sentrale funksjoner i hjernen, og man vet at andre undergrupper som MC2R, MC3R og MC4R som også er knyttet til rødhårede, er involvert i hjernefunksjoner. Det kan være nøkkelen til å finne årsaken til at rødhårede er litt annerledes enn andre, forteller Arendt-Nielsen.
Genene dine bestemmer medisinen din
Det er på mange måter morsomt å grave dypere i hvordan rødhårede er annerledes enn andre mennesker. Men forskningen har allerede nå håp om å utnytte den nye kunnskapen.
På Københavns Universitet forsker professor Ole J. Bjerrum på legemidler mot nervesmerter. Han er overbevist om at framtidens medisin blir mer skreddersydd, slik at den passer til den enkelte pasienten, for eksempel de rødhårede.
– I dag er legemidler laget ut fra prinsippet om «one size fits all», men de fleste medisiner passer bare en viss prosentdel av pasientene.
– Framtiden for svært mye legebehandling ligger innenfor «personalized medicine» og «individualized treatment», hvor man i stedet behandler ut fra pasientens genetiske profil, og der kommer for eksempel de rødhårede inn i bildet. På den måten kan forskningen påvirke legemidler på sikt, forteller Bjerrum, som er professor på Institut for Farmakologi og Farmakoterapi.
For dyrt å utføre store studier med rødhårede
Annonse
En annen mulighet for forskningen er å gi relevante opplysninger til leger, som mer og mer får mulighet for å teste pasientens genotype – genetiske sammensetning – for å finne ut om han eller hun passer til en bestemt medisin.
Metoden kalles «Companion Diagnostics» og vinner raskt fram, blant annet fordi myndigheter og sykehus verden over kan spare mye penger hvis de slipper for å betale for legemidler til pasienter som likevel ikke har nytte av den.
Ole J. Bjerrum arbeider tett sammen med industrien for å bevare kontakten til den konkrete legemiddelutviklingen. Han understreker at han enda ikke har hørt om noen som konkret arbeider for å utvikle medisin til rødhårede.
– Hvis det var tid og krefter til det, kunne vi samle rødhårede pasienter og utføre eksperimentelle studier. Men det er et stort arbeid, og det koster tid og penger, og det litt uhyggelige faktumet i dag er at man ikke bruker mye penger på slike ting med mindre man er sikker på å få et godt resultat. Så det blir nok mer på sikt, sier Bjerrum.
Våpen mot kroniske smerter
Hvis og når forskningen går enda mer i detalj, kan det til gjengjeld åpne for nye muligheter som er enda mer lovende enn «bare» å behandle rødhårede.
Lars Arendt-Nielsen fra Aalborg universitet peker på at slik forskning også kan være til nytte for andre grupper.
– Tenk hvis man kunne lære å beskytte andre mennesker mot overfølsomhet for smerte. Da ville man ha et kraftig våpen mot for eksempel kroniske smerter. Det er enda en grunn til at dette er veldig interessant, sier han.