Spør en forsker: Hvorfor skvetter vi når vi blir skremt?

SPØR EN FORSKER: Et raskt hopp fram fra gjemmestedet og et «Bø!» akkurat når det uskyldige offeret går forbi. Det er en gammel spøk. Men hvorfor skvetter vi når vi blir skremt?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Martin Petersen har sendt følgende spørsmål:

«Hvorfor ‘skvetter’ vi når vi blir skremt eller får et sjokk?»

videnskab.dk sender spørsmålet videre til Ole Kjærulff, som er førsteamanuensis ved Institutt for Neurovidenskab og Farmakologi, Københavns Universitet.

Rovdyr går etter nakken

– Et rykk er jo en nokså sterk reaksjon, og det er kanskje derfor leseren er blitt nysgjerrig, sier Kjærulff.

– Det er en refleks, og formålet er å beskytte seg. Når man skvetter, løfter man skuldrene og bøyer hodet tilbake, slik at man lukker seg litt om seg selv, forklarer han.

Nervesystemet bruker en rekke reflekser til å beskytte organismen. Rykket er en refleks som utløses av en trussel som kommer bakfra.

Vi har et godt overblikk over trusler som kommer forfra, og vi har mulighet for slå fra oss, men bakfra er mennesket mer sårbart.

To teorier om rykket

Det finnes ikke noe enkelt svar på hvorfor vi reagerer slik, men det finnes to teorier som kan forklare det. Den ene teorien går ut på at formålet er å beskytte oss mot angrep fra rovdyr.

– Rovdyr går ofte etter nakken. Når man angripes av et rovdyr, gir det mening å lukke seg litt sammen for å beskytte nakken slik at det blir vanskeligere for angriperen å komme til, forklarer Kjærulff.

Den andre teorien går på at det er en rask respons på et slag i bakhodet.

Det er flere forskjellige påvirkninger som kan utløse et rykk av forskrekkelse hos mennesker.

– En berøring, en lyd eller en fornemmelse av å være ute av likevekt, som hvis vi plutselig trår på et trappetrinn som gir etter, forklarer Kjærulff.

Et slag mot bakhodet er nettopp en situasjon hvor vi både kan høre, merke og bringes ut av likevekt. De to teoriene er undersøkt i forsøk med rotter og mennesker.

– Rotter og mennesker har lignende reflekser på dette området. Mennesker trekker opp skuldrene og bøyer hodet tilbake, mens rotta trekker tilbake hodet og skyter rygg, sier Kjærulff.

Enten det er slag mot bakhodet eller frykt for angrep fra rovdyr som er årsaken, kan vi glede oss over at det moderne livet ikke er like farlig.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker

Ole Kjærulff, førsteamanuensis ved Institutt for Neurovidenskab og Farmakologi, Københavns Universitet

Powered by Labrador CMS