Smerte i en menneskelig muskel kan spre seg til friske muskler som slett ikke er kommet til skade. Oppdagelsen kan komme til å hjelpe folk med kroniske smerter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ny dansk forskning viser at muskelsmerter kan spre seg til områder som ikke har vært rammet av skader. Og hva verre er: Den nye smerten i armen kan bli værende selv om den opprinnelige tennisalbuen for lengst er blitt frisk igjen.
Dette kan forskere fra Senter for sansemotorisk interaksjon (SMI) på Aalborg universitet fortelle; det er et av verdens ledende institutter innen smerteforskning.
– I gamle dager var smerte noe man kunne merke ett sted. Nå har vi funnet at smerten godt kan spre seg fra for eksempel albuen eller kneet, slik at man føler man har smerter i store deler av hele kroppen, forteller Thomas Graven-Nielsen, professor på SMI.
– Og det skal ikke så mye til; bare det å bruke en verkende muskel i lengre tid er sannsynligvis nok.
Nervesystemet endrer seg
Det er første gang forskere har klart å vise at smerte smitter fra muskel til muskel hos mennesker, slik fagfolk lenge har visst at det gjorde hos rotter.
De danske forskerne er nådd fram til sine konklusjoner ved både å skape og analysere smerter hos en lang rekke syke og friske forsøkspersoner (se boksen i bunnen av artikkelen).
Forskerne har ikke mange forslag til forklaringer på fenomenet, men Graven-Nielsen gjetter at smerten brer seg fordi nervesystemet er «plastisk».
– Det vil si at det kan forandre seg, avhengig av hvilke inntrykk det får, slik at det for eksempel blir mer følsomt ved smertefull input.
– Vi vet allerede at områder i sentralnervesystemet blir mer sensitive hvis man bruker musklene mye, slik det for eksempel er tilfellet for fiolinspillere, som er langt mer fintunet enn andre fordi de trener systemet ved å gi det en masse input, forklarer Graven-Nielsen.
Formålsløs smerte
Professoren vet til gjengjeld ikke hvorfor smerte smitter eller blir hengende igjen i andre muskler når den opprinnelige skaden er reparert.
– Smerte oppstår typisk for å beskytte kroppen. Men det er jo ikke noe poeng i at man, bare fordi man har vondt i kneet, også får vondt i hele kroppen og fortsetter med å ha det vondt også når man ikke lengre har smerter i kneet.
– Så umiddelbart er det vanskelig å få øye på den store relevansen, og det er ikke sikkert at det har noe formål, mener han.
Kan kanskje forklare kroniske smerter
Ifølge Graven-Nielsen kan den nye oppdagelsen kanskje forklare hvorfor mange lider av kroniske smerter i muskler og ledd; noen av dem uten å vite hvorfor.
Muligens kan noen av de kroniske skadene spores tilbake til en opprinnelig skade som aldri er blitt behandlet, og hvis man kan finne fram til den, kan det kanskje gjøre det langt lettere å behandle kroniske smerter.
– Noe av det som er svært interessant, er å finne ut av hvordan man snur systemet igjen eller normaliserer det, sier han og legger til:
Annonse
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Men akkurat nå vet vi ikke engang hvor mye det skal til for å utløse smerter andre steder i kroppen, og vi vet heller ikke hva som får smertene til å stoppe igjen.
– Det er viktig å finne ut av dette først, for det er stor forskjell på å behandle noe som skjer i sentralnervesystemet eller ute i kneet eller albuen, understreker Graven-Nielsen.
Ekstra forskning i muskelsmerter
Oppdagelsen bygger på en rekke forsøk. En del av dem er enda ikke publisert.
Muskelsmerter er frem til oktober 2010 i særlig fokus for smerteforskningen fordi den internasjonale foreningen for smertestudier kjører en såkalt global smerteopplysningskampanje, for øvrig under ledelse av en av Graven-Nielsens kolleger, professor Lars Arendt-Nielsen.
Slik måler forskerne smerte
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Alle forsøkspersoner på Senter for sansemotorisk interaksjon (SMI) på Aalborg universitet får målt smerter i lemmer og muskler ved at de forteller om opplevelsen sin av smerte etter blant annet trykk som blir styrt av sensorer og kontrollert av datamaskiner som er spesialutviklet til senteret.
Det gir seg selv at syke mennesker kan oppleve smerter i kroppen som ofte kan bli framkalt ved hjelp av trykk.
Det kreves en mer aktiv prosess å få friske mennesker til å oppleve smerte. Til det formålet bruker forskerne noen enkle, men sinnrike metoder:
De kan enten la forsøkspersonene trene hardt på dag 1 og så trykke dem på ømme punkter på dag 2.
De kan også finne på å sprøyte konsentrert saltvann inn i en muskel som skal testes for smerte. Saltvannet kan eventuelt være tilsatt syre, slik man kjenner det fra muskler som har trent mye.
Chili inn i musklene
Annonse
Forskerne kan også sprøyte inn andre «substanser», som Graven-Nielsen uttrykker det.
Det dreier seg særlig om capcaicin, som er stoffet som gir den sterke smaken til chili. Capcaicin er særlig effektivt, fordi det er lett å styre og utelukkende aktiverer smerte uten å påvirke muskel eller kropp på noen annen måte.
Selv om det kan lyde litt voldsomt – som forskergodkjent tortur av frivillige – så forsikrer Graven-Nielsen om at ingen lider overlast.
– Det er ganske harmløse forsøk, og vi har mange forsøkspersoner som kommer tilbake til andre forsøk. Det er jo ikke smerte som når man kjører over folk med en dampveivals – og så bruker vi alltid oss selv spesielt når nye modeller skal utvikles, sier han.
