Øvelse gjør mester, og treningen setter spor i hjernen. Hvis man lærer å sjonglere, vil det oppstå nye nervetråder mellom hjernecellene, viser ny forskning.
HenrikBendixjournalist videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)
Det er aldri for sent å lære hjernen nye triks. Og hvis man øver seg på å utføre en innviklet oppgave, så vil det raskt oppstå nye forbindelser mellom de involverte hjernecellene.
Det kan en gruppe hjerneforskere konkludere etter at de har undersøkt hjernene hos forsøkspersoner som lærte å sjonglere.
Forskerne fra University of Oxford i England fant 48 unge mennesker på mellom 18 og 33 år, som aldri hadde lært å sjonglere. De fikk hjernen skannet i en MR-skanner, og deretter ble halvparten av dem sendt på sjonglørkurs i seks uker.
Endringer i hjernen
Etter treningen kunne kursdeltakerne sjonglere med tre baller, og denne nye evnen kunne spores i hjernen. En ny hjerneskanning viste endringer i de områdene av sjonglørenes hjerner som bearbeider bevegelser og synsinntrykk. Resultatet er nettopp publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience.
Det er første gang endringer forårsaket av innlæring er konstatert i hjernens hvite substans – de lange nervetrådene som knytter hjernecellene sammen og bærer signaler mellom dem.
Hjernens grå substans består hovedsakelig av nerveceller – nevroner – mens den hvite substansen består av utløpere fra nevronene. Det er den hvite substansen som så å si binder sammen de små grå.
Resultatene kan hjelpe pasienter med hjerneskade
Nå er det ikke fordi forskerne var spesielt interessert i sjonglering at nettopp denne edle kunsten ble valgt ut. Forskerne ville generelt vite mer om hvordan hjernen fungerer ved innlæring.
– Det er viktig å forsøke å forstå hvordan hjernen endrer seg når man lærer, forteller Jan Scholz fra forskergruppen til videnskab.dk. – Det kan til syvende og sist fortelle oss hvordan treningens intensitet, personens alder og andre faktorer påvirker hjernens evne til å lære.
– Forskningen på hjernens evne til å omstille seg kan hjelpe pasienter som holder på å komme seg etter en hjerneskade eller et slag, fortsetter Scholz.
Forskerne håper også at resultatene i det lange løp kan brukes i kampen mot nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS).
