Ny smak for fett
Det spiller ingen rolle om man snakker om saus eller sjokoladekake. Alt blir hakket bedre bare man bøtter oppi litt ekstra fett. Men hvorfor? Franske forskere mener det kan være fordi tunga har en egen smaksans for fett.
Barnelærdommens grunnvoller rystes til stadighet. For et par år side fikk vi vite at tunga ikke bare var i stand til å kjenne søtt, salt, surt og bittert, slik vi hadde lært på skolen. Den var i tillegg i besittelse av umami, en slags sans for proteinsmak.
Og vitenskapen gir seg visst ikke, melder BBC News. Nå ymter franske forskere frampå om at vi kan ha en sjette sans på tunga, nemlig sansen for smaken av fett. I hvert fall hvis den vanlige likheten mellom mus og menn fortsatt holder stikk.
Philippe Besnard ved University of Bourgogne har nemlig foretatt flere undersøkelser av våre små venner, og funnet overbevisende tegn på at gnagertungene faktisk har egne reseptorer som kjenner igjen fett, og dermed hjelper resten av fordøyelsessystemet til å forberede seg på en dose smult.
Selvlysende tunge
Det er en reseptor ved navn CD36 som står bak den nyoppdagede sansen, mener Besnard og kollegaene, som i utgangspunktet visste at reseptoren finnes i vev som driver med lagring av fett.
For å finne ut enda mer, merket forskerne like godt antistoffer som binder seg til CD36 med selvlysende farge. Og snart begynte rottenes smaksløker å gløde. Dermed vet vi altså at sensorene sitter på det rette stedet.
Men ble de virkelig brukt til å smake med?
Beskjeder til magen
Neste ledd i forskningen var å genmanipulere noen generasjoner med forsøksmus slik at de manglet CD36-reseptorer. Da slike CD36-løse gnagere og normale sidestykker ble tilbudt både vanlig mat og fet mat, så forskerne en tydelig forskjell.
Mens vanlige mus foretrakk å fråtse i fettbomber, så de reseptorløse dyra ut til å være temmelig likegyldige til valget av matfat. Antageligvis fordi de ikke merket noen forskjell, skriver Science.
Noen vanlige mus fikk også fettsyrer på tunga, samtidig som de ble hindret i å svelge godsakene. Likevel ble det straks fart i produksjonen av fettløsende galle nede i magen. Dermed ser det altså ut til at CD36 oppfattet fettet på tunga, og sendte beskjed om å fyre opp de rette fordøyelsesredskapene.
Da forskerne forsøkte det samme med CD36-løse dyr, fikk de ikke noen lignende reaksjon i magen, skriver BBC.
Ligner musene
Besnard og kollegaene konkluderer med at musene antageligvis har en slags smakssans tilegnet fettsmak. Men ekspertene er enda ikke helt overbevist om at det dreier seg om en vanlig smak, på lik linje med søtt eller surt.
Og så er det jo heller ikke sikkert at vi mennesker har de samme sensorene som våre venner musene. Men usannsynlig er det slett ikke. Både menn og mus har så langt kunnet kjenne de samme smakene, og mennesket har også gener som koder for varianter av CD36.
Og en egen sans for fett ville jo unektelig forklare hvorfor vi stadig er å finne ved pølsedisken på 7-eleven, så snart viljestyrken er en smule svekket.
Referanse:
F. Laugerette, P. Passilly-Degrace, B. Patris, I. Niot, M. Febbraio, J-P. Montmayeur & P. Besnard, CD36 involvement in orosensory detection of dietary lipids, spontaneous fat preference, and digestive secretions, Journal of Clinical Investigation 115, s.3177-3184 (2005).
Lenker:
BBC News: Taste bud
for fatty foods found
Science: More Bacon, Please