Brød og frokostblandinger som inneholder mye raffinert stivelse øker insulinnivået. Dette påvirker igjen utviklinga av øyet, ved at det kan gjøre øyeeplet unormalt langt, og dermed være årsaken til nærsynthet, hevder en ny teori.

Nærsynthet et moderne fenomen

Dette kan hjelpe forskere med forklaringa på en dramatisk økning i nærsynthet i vestlige land de siste 200 åra. Nærsynthet påvirker 30 prosent av alle mennesker med europeisk avstamming.

- Fordøyelsen av stivelse blir hurtigere med moderne brød og frokostblandinger, sier Jennie Brand Miller til New Scientist. Hun er ernæringsspesialist ved universitetet i Sydney, og en av forskerne som presenterer teorien. Som et svar på den raske fordøyelsen blir mer insulin pumpet ut av buspyttkjertelen. Det er kjent at høyt insulinnivå fører til en nedgang i mengden av den insulinlignende bindingen protein-3.

Dette kan så forstyrre de skjøre sammenhengene som kontrollerer forlengelsen av øyeeplet og linseveksten. Dersom øyeeplet blir for langt, vil ikke linsa lenger være i stand til å gjøre seg flat nok til å fokusere et skarpt bilde på netthinna.

Nærsynt eksplosjon hos inuitter

Det finnes fakta som kan støtte denne teorien. For eksempel var færre enn én prosent av inuittene og beboerne på Stillehavsøyene nærsynte tidlig i forrige århundre. Dette tallet har nå nådd 50 prosent. Den vanlige måten å forklare den kraftige økningen på, er å skylde på leseaktiviteten etter at obligatorisk skolegang ble innført i disse samfunnene.

Sjøl om lesinga kan spille en rolle, kan den ikke forklare hvorfor nærsynthet fortsatt er relativt sjeldent i samfunn som har adoptert den vestlige livsstilen, men ikke det vestlige kostholdet, skriver New Scientist.

- På øya Vaunato går barna på skolen åtte timer om dagen, men nærsynthetsraten er bare på to prosent, sier Loren Cordain, biologen som har leda forskningsgruppa. Forskjellen er at innbyggerne på øya spiser fisk, syltetøy og kokosnøtter heller enn hvitt brød og frokostblanding.

Overvektige blir gjerne nærsynte

Teorien passer også sammen med det faktum at sjansen er større for å utvikle nærsynthet for de som er overvektige eller har fått diabetes som voksne. Begge deler hever nemlig insulinnivået. Nærsynthet har også vist seg å utvikle seg saktere hos barn med et kosthold med økt mengde proteiner.

En lang diskusjon

- Debatten om nærsynthet er forårsaket av arv eller miljø har versert i 100 år, og pendelen har svinget fra det ene til det andre. Man faller vel ned på at det er en kombinasjon. Men de teoriene som er sterkest for øyeblikket sier at de som leser mye blir mer nærsynte. Dette forklares ved at øyeeplet vokser ved nærarbeid, sier Bettina Kinge, lege ved Øyeavdelingen på Rikshospitalet.

Kinge fullførte sin doktorgrad ved NTNU i 2000, hvor hun kartla nærsynthet blant en gruppe unge voksne med stor grad av nærarbeid. Målet var å registrere hvilke strukturer i øyet som forandrer seg når man blir mer nærsynt. Tidligere antok man at øyets vekst opphørte ved puberteten.

Kosthold har lenge vært del av diskusjonen

Kinge fulgte en gruppe studenter over tre år, og i tillegg til en økende grad av nærsynthet fant hun at øyeeplet vokste i størrelse - eller ble lengre - hos de som ble mer nærsynte. Hun påviste også en viss sammenheng mellom det å bli nærsynt og det å drive med mye nærarbeid, som for eksempel lesing.

- Men det er riktig at kosthold har vært en del av diskusjonen, spesielt dette med for lite proteiner i kostholdet. Likevel ser jeg denne nye teorien som en brikke i et stort puslespill når det gjelder nærsynthet, avslutter Kinge.

Forskningsgruppa som mener mye brødmat kan bidra til nærsynthet har lansert teorien i det vitenskaplige tidsskriftet Acta Ophthalmologica Scandinavia (vol 80, s. 125), skriver New Scientist.