Du vil ikke tro hva astronaut Clayton C. Anderson gjorde på den internasjonale romstasjonen... (Foto: NASA)

En fjert i verdensrommet

JEG BARE ELSKER FORSKNING: I rommet kan ingen høre deg prompe. Men de kan lukte det.

Ok. Det er ille nok på jorda. Når den bitte lille fisen du sneik ut mellom rumpeballene viser seg å være en stinkbombe av episk format. På kontoret. Akkurat når kollegaen din kommer for å prate.

Men da kan du i hvert fall klamre deg til en bitte liten trøst:

Det kunne ha vært verre i verdensrommet.

Altså ikke i det store vakuumet der ingen kan høre deg fjerte. Men inne på den ganske trange romstasjonen som du deler med en håndfull andre astronauter.

Ingen sirkulasjon

Der er det nemlig ingen konveksjon, skriver Robert Frost fra NASA i en diskusjon om saken på nettforumet Quora.

Med det sikter han til det faktum at varm luft er lettere enn kald luft. Den varme lufta stiger mens den kalde synker nedover, og dette er opphavet til det aller meste av luftsirkulasjonen i normal gravitasjon.

Og har du fjerta, er akkurat luftsirkulasjon noe du ønsker velkommen. Jo mer sirkulasjon, jo fortere spres molekylene i prompen så tynt at folk ikke kan lukter dem mer.

Uten sirkulasjon, derimot, er det ikke godt å si hvor lenge fisene bare henger der. Tenk om den djevelske kontorfisen fortsatt svever rundt stolen, selv etter at du kommer tilbake fra lunsj?

Tidligere ISS-astronaut Clayton C. Anderson vedgår at han produserte noen beryktede promper under sine opphold på romstasjonen. Etterhvert begynte han å slippe fjertene foran et avsug i luftesystemet for å sende dem til andre deler av stasjonen.

Eller «sende epost til ISS», som han kalte det.

Farlig med stille luft

Nå er det vel på sin plass å påpeke at romstasjonen så klart ikke er helt uten sirkulasjon. Den har tvert imot et intrikat ventilasjonssystem. Selvfølgelig. Ellers ville astronautene antagelig fått større problemer enn en og annen fjert på frifot.

Jeg bare elsker forskning:

Vitenskapen har gitt oss svar på noen av livets store spørsmål.

Takket være forskningen lever vi lenger, kommuniserer over enorme avstander, reiser ut i rommet og vet mye mer om oss selv og det andre livet på jorda.

Men forskningen er også gøy, rar, sprø, teit og morsom.

På vår jakt etter de viktige forskningssakene gjennom tidsskrifter, pressemeldinger og tips snubler vi over mye rart.

Vi skriver kanskje en liten nyhet om det, eller dykker dypt ned i stoffet med kritiske journalistbriller.

Men noen ganger har vi bare lyst til å vise frem hvor utrolig rar, spennende og fjollete forskningen kan være. Fordi vi bare elsker forskning.

Her finner du alle sammen: Jeg bare elsker forskning.

Sovner du i null sirkulasjon, kan du for eksempel ende opp med å bare puste den samme luften inn og ut foran ansiktet, omtrent som å puste i en pose. Da kan du jo i verste fall gjøre som reven i Hakkebakkeskogen: Våkne opp å være død.

Men dersom du er i ferd med å konkludere med at astronautpromper er helt harmløse, bør du holde an en smule.  

Forsket på fising i rommet

På slutten av 1960-tallet fryktet forskere faktisk at prompegassene hydrogen og metan, lokalprodusert i romkapselen, skulle samle seg og etter hvert øke faren for brann. 

Forskerne D.H Calloway og E. L. Murphy testet astronautmat av typen som ble brukt på Gemini-ferdene mot annen romføde, for å se hvor mye fis det ble av de to typene diett. Forsøkene viste, overraskende nok, at Gemini-maten resulterte i vilt mye mer gass enn den alternative kosten.

Visstnok skal det ligge en annen god gammel rompromp-studie gjemt bak tittelen på denne rapporten fra 1965. 

Hvilke andre festligheter som kan skjule seg bak intetsigende titler i forskningslitteraturen, er ikke godt å vite. Men vi kan love at vi skal skrive om det, neste gang vi kommer over noe gøy. 

Powered by Labrador CMS