Verdens mest kostbare og høytflygende tvillingforsøk letter fra rombasen Baikonur neste år. Målet er å finne ut hvordan rommet virker på kropp og sinn.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De eneggede tvillingastronautene Scott (t.v.) og Mark Kelly skal delta i et medisinsk eksperiment, der Scott oppholder seg ett år på den internasjonale romstasjonen og Mark er tilbake på jorda. (Foto: NASA)
Den amerikanske astronautveteranen Scott Kelly skal sendes opp til den internasjonale romstasjonen våren 2015 i en russisk Sojuskapsel.
Her skal han være et helt år. I tillegg til sine vanlige gjøremål skal han også avgi blodprøver, spyttprøver og avføringsprøver og gjennomgå andre fysiske og psykologiske tester både før, under og etter ferden.
Samtidig skal hans eneggede tvillingbror, den tidligere astronauten Mark Kelly, være på bakken, og følge det samme medisinske programmet.
Tvillingstudier viktige
- Det flotte med eksperimentet er at de to tvillingastronautene er mer like hverandre enn to tilfeldige astronauter, sier seniorforsker og faglig leder for Nasjonalt tvillingregister ved Folkehelseinstituttet, Ragnhild Ørstavik til forskning.no.
- Dermed får forskerne bedre kontroll på andre faktorer som kunne påvirket resultatene, enn selve oppholdet i rommet, fortsetter hun.
Ørstavik arbeider mye med tvillingstudier, og sier at de har stor betydning i medisinsk forskning.
- Arvestoffet til eneggede tvillinger er likt, og kan dermed utelukkes som en utenforstående faktor som påvirker det vi ønsker å studere, sier Ørstavik.
Både arv og miljø
- Men likheten strekker seg også ofte til miljøet. Eneggede tvillinger som har vokst opp sammen, deler også sin sosiale bakgrunn. Dermed kan enda flere utenforstående påvirkninger utelukkes, fortsetter hun.
Dette stemmer godt for brødrene Mark og Scott Kelly. I tillegg til å være det eneste eneggede astronautparet i verden, har begge vært flygere i den amerikanske marinen.
Begge har også vært flygere og kommandører på romfergeoppskytninger med opphold på den internasjonale romstasjonen.
Undersøker synsforstyrrelser
NASA har plukket ut ti eksperimenter fra amerikanske universiteter som får økonomisk støtte over en periode på tre år.
Ett eksperiment skal undersøke den spesielle synsforstyrrelsen som rammer noen mannlige, middelaldrende astronauter.
Annonse
Astronauten Robert D. Cabana måler intraokulært trykk (i øyet) på astronaut William M. Sheperd under romferden STS-41 med romferga i 1990. (Foto: NASA)
Som et eksempel oppdaget en astronaut etter tre måneders opphold at han bare kunne se jorda klart gjennom vinduene på romstasjonen når han brukte lesebrillene.
I et annet tilfelle måtte en astronaut skakke på hodet for å se instrumenter og dokumenter klart.
Forskere tror at endringene skyldes økt trykk i væsken som omgir hjernen og ryggmargen, cerebrospinalvæsken.
Trykket øker når kroppen er vektløs, og kroppsvæskene ikke trekkes ned mot beina av tyngdekraften. Det økte trykket kan gi oppsvulmede optiske nerver og andre fysiske forandringer i øyet.
Bare rundt en fjerdedel av astronautene får dette problemet. En teori prøver å forklare hvorfor, ut fra en forskjell i stoffskiftet. Det er slike mikrobiologiske forskjeller som ett av tvillingforsøkene skal avklare.
Gentester og mentale tester
Et annet prosjekt skal analysere arvestoffet til bakterier i tarmene til de to brødrene. På den måten håper forskerne å finne ut hvordan romferder påvirker den viktige tarmfloraen.
Astronautenes mentale tilstand skal også granskes med psykologiske tester før, under og etter romferden.
Testene skal blant annet vise astronautenes toleranse for risiko og evne til å orientere seg romlig, ifølge New Scientist.
Et fjerde forsøk skal undersøke lengden til telomerene. De er biter av arvestoffet DNA i enden av kromosomene som forkortes når vi blir eldre.
Annonse
- Disse har aldri før blitt studert i rommet før, og kan gi en slags biologisk loggbok for helsen til astronauten, sier forskeren bak forsøket, Susan Bailey ved Colorado State University, til New Scientist.
