Solen påvirker oss på ulike måter. For eksempel får afrikanere sjelden hudkreft, mens albinoer er mye mer utsatt. En hudkreft-forsker svarer på lesernes spørsmål om solen og huden. (Foto: Colourbox)
Solen påvirker oss på ulike måter. For eksempel får afrikanere sjelden hudkreft, mens albinoer er mye mer utsatt. En hudkreft-forsker svarer på lesernes spørsmål om solen og huden. (Foto: Colourbox)

Spør en forsker: Tålte vi solen bedre i gamle dager?

Vi har fått mange spørsmål inn om sol og hudkreft. Forsker Hans Christian Olsen Wulf kommer med svarene.

Publisert

Sommeren er her og mange av oss nyter solen. Tradisjonen tro har vi fått en hel del spørsmål om sol og hudkreft. Vi har tatt dem med til professor Hans Christian Olsen Wulf fra hudavdelingen ved Bispebjerg Hospital.

Det første spørsmålet kommer fra Kai Nielsen. Han har hørt det er mye hudkreft i Nord-Europa på grunn av den lyse huden.

Han spør: «Hvor vanlig er hudkreft blant mennesker med mørk hud?»

Svaret er ganske enkelt og greit:

– Mørke mennesker langt sjeldnere hudkreft. De har mye melanin i huden, og det beskytter mot de skadelige ultrafiolette strålene, forklarer Hans Christian Wulf.

Spesielt utsatt

Lotte Sørensen spør hvordan det er med albinoer, som har helt melkehvit hud.

– Albinoer er spesielt utsatte når det gjelder hudkreft. De har ikke noe melanin i huden. Det er mange albinoer i Afrika, og de har en veldig høy risiko for både føflekkreft og platecellekreft. Risikoen for platecellekreft er opp mot 100 ganger høyere, mens risikoen for føflekkreft er tre ganger høyere, sier Wulf.

Vagn Rydeng, som var gutt på 1960-tallet, husker at folk som den gang arbeidet utendørs ofte hadde veldig brune armer.

«Har folk som arbeider utendørs større risiko for hudkreft vi som sitter på et kontor hele året rundt og så går amok i solen i ferien?»

Hvis man får sol kontinuerlig, vil brunfargen gi beskyttelse, forklarer Wulf:

– Du kan arbeide i solen hele dagen med relativt liten risiko. Det som er farlig, er å plutselig bli utsatt for kraftig bestråling, når huden er ubeskyttet.

Han forteller også at det siden 1940-tallet har blitt mer hudkreft i Danmark.

Det er trolig fordi flere arbeider innendørs. Bare de siste 50 år har det skjedd en syvdobling i antallet tilfeller.

Folk kler mer av seg

Det siste spørsmålet kommer fra Palle Jørgensen. Han vil gjerne vite om hudkreft er mer vanlig på noen deler av kroppen – for eksempel hender og ansiktet – eller om de har mer beskyttelse. 

De fleste tilfellene av vanlig hudkreft forekommer faktisk i ansiktet, forteller Wulf.

– Om lag 80 prosent oppstår i ansiktet. Men den store stigningen gjelder føflekkreft, og der er det resten av kroppen som er mest utsatt. Det skyldes nok at folk tar av seg mer klær nå til dags, sier Wulf.

Denne artikkelen ble publisert første gang 16. juni 2013.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.