Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
November. Is, snø og 15 kuldegrader nærmer seg med stormskritt, og det er fremdeles fem måneder til våren. Dette er muligens et deprimerende faktum for de fleste, men aller verst er nok vinteren for alle som har astma. I tillegg til framskreden frysing og en god del tryning på isen, kan astmatikerne nemlig også se fram til hoste, gisping etter luft og i verste fall et hyggelig opphold på hospitalet.
Det er ingen tvil om at astma blir verre om vinteren, og klokka av eksos og støv som ligger over byene får gjerne skylda for mange av problemene. Men nå mener altså forskere fra National Jewish Medical and Research Center at forurensningen har minimal effekt.
Etter å ha studert skolebarn fra Denver i Colorado konkluderer de med at mange av anfallene i stedet ble utløst av forkjølelser og andre infeksjoner i luftveiene, skriver BBC Online.
- Det er godt kjent at luftveisinfeksjoner kan skape problemer for folk med astma, men resultatene rundt luftforurensning var en overraskelse, sier Erwin Gelfand som leder studien.
Per Schwarze fra Nasjonalt folkehelseinstitutt mener imidlertid at rapporten ikke forandrer det totale bildet av sammenhengen mellom forurensning og astmaanfall.
Finnes mange studier
- Det er gjort mange undersøkelser av forbindelsen mellom luftforurensning og innleggelse for luftveissykdommer som astma. Noen antyder at det finnes en sammenheng, mens andre ikke gjør det, påpeker Schwarze som er leder for Avdeling for luftforurensning og støy ved Folkehelseinstituttet.
World Health Organisation (WHO) har nylig gjort en vurdering av materialet som finnes, og summen av både europeiske og amerikanske studier tyder på at ulike typer luftforurensning kan utløse astmaanfall hos barn.
- Totalt sett finnes det gode indikasjoner på at luftforurensning kan føre til økt innleggelse på sykehus på grunn av forverret sykdomstilstand, sier Schwarze.
- Undersøkelser med dyr tyder også på at svevestøv fra trafikk forsterker utviklingen av allergisk astma. Ut ifra befolkningsstudiene som er gjort, er det derimot usikkert om eksos og støv har noen betydning for om man utvikler selve lidelsen i utgangspunktet.
Treårig undersøkelse
Forskerteamet fra National Jewish Medical and Research Center mener likevel at de nye resultatene kan være godt nytt for foreldre med astmatiske barn.
- I stedet for å bekymre seg om forurensning kan de konsentrere seg om å forebygge og behandle det virkelige vinterproblemet - nemlig forkjølelser og andre luftveisinfeksjoner, sier forsker Nathan Rabinovitch til BBC Online.
Sammen med kollegaene fulgte han 147 barn i alderen seks til 12 år igjennom tre vintre. De registrerte hvor mange ganger barna hadde astmasymptomer og ble lagt inn på sykehus, samt lungefunksjon, bruk av medisin og infeksjoner i luftveiene. Så sammenlignet forskerne resultatene med nivåene av seks ulike typer luftforurensning.
Det så ut til at karbonmonoksid og ozon muligens kunne ha en minimal påvirkning på bruken av medisin og daglige symptomer, men ikke nok til å telle som et gyldig utslag. Infeksjoner i de øvre luftveiene så derimot ut til å doble risikoen for astmaanfall, og oddsen for å oppleve astmasymptomer ble firedoblet.
Referanse:
N. Rabinovitch, L. Zhang, J. R. Murphy, S. Vedal, S. J. Dutton, E. W. Gelfand, Effects of wintertime ambient air pollutants on asthma exacerbations in urban minority children with moderate to severe disease, Journal of Allergy and Clinical Immunology, November 2004, Volume 114, Number 5.
