Gravide forventer å få lyst på suragurk, men ikke å få hemoroider eller blø neseblod. Kvinner trenger et mer realistisk bilde av det å ha barn i magen, mener amerikansk forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hollywood har laget en hel industri ut av forventninger og forviklinger i svangerskapet. Her fra filmen What to expect when you're expecting. Når mytene ikke stemmer med opplevelsen, kan noen ta det som et nederlag. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Sosiologen Danielle Bessett har intervjuet gravide kvinner i USA om deres kunnskap om og forventninger til det å være gravid. Målet var å finne ut hvor kvinnene henter kunnskapen sin fra, og hva slags kilder de stoler på.
Tidligere spørreundersøkelser har nemlig vist at gravide som oftest går til legen, jordmor eller andre i helsevesenet når de har spørsmål om det som skjer med dem etter hvert som babyen vokser i magen.
Det var imidlertid bare én del av historien:
Bessetts kvinner hadde i tillegg en rekke forventninger – det forskeren kaller myter – om det å være gravid. Mytene var basert på blant annet populærkultur og historier fra familie og venner.
– Kvinnene hadde en hel rekke inntrykk som de hadde fått med seg gjennom livet. Det var noe jeg ikke hadde sett for meg, fordi tidligere undersøkelser konkluderer med at det er legen kvinnene går til for råd og hjelp, sier Bessett til forskning.no.
Men mytene stemmer ikke alltid med det som faktisk skjer. Det trengs mer kunnskap om sjeldnere svangerskapsplager og hva som er ”normalt”, mener Besset.
”Det er det babyen har lyst på”
Gravid-myte: Hun får lyst på croissanter klokka tre om natta - og partneren stiller opp og drar på nattlig bakevareleting. (Foto: Colourbox)
Blant de vanligste mytene intervjuobjektene til Bessett fortalte om, var ideen om at fosteret uttrykker sine behov, meninger og preferanser gjennom kvinnens kropp.
– Sug etter uvanlig mat ble ofte beskrevet som det babyen hadde lyst på, og sparking som noe babyen gjorde for å uttrykke hva den mente om kvinnens aktiviteter, sier Bessett, som er tilknyttet University of Cincinnati.
– Dessuten fokuserte kvinnene på symptomer som var på tvers av forestillingen om den ideelle kvinnekroppen og kvinnelig atferd. Det gjaldt blant annet vektøkning, matsug og til en viss grad humørsvingninger.
Kvinnene fortalte at de ble bekymret for om noe var galt med babyen om de ikke hadde symptomer de forventet å få.
Det gjaldt særlig morgenkvalme, men også spesielle matønsker.
– Noen av kvinnene fortalte at de var skuffet over å ikke ha spesielle matønsker, det var et ritual de gikk glipp av. Særlig kvinner med partnere virket som de ble skuffet, at matønskene var noe de hadde forventet å kunne bruke for å inkludere partneren i prosessen, sier Bessett.
Film, TV, familie – og fremmede
Intervjuene er en del av et større prosjekt om kvinner opplevelse av det å gå med barn, som skal ende i en bok.
Annonse
Bessett har snakket med 64 gravide kvinner, og stilt spørsmål som for eksempel ”Hva forventer du at vil skje mot slutten av graviditeten?” og ”Forandrer graviditeten måten du tenker på kroppen din?”
Bessett forteller at informasjonen de gravide har kan deles opp i to grupper.
– Det ene er anbefalinger om graviditeten eller informasjon kvinnene har hentet inn om spesifikke emner. Det er gjerne slik informasjon som har blitt undersøkt i tidligere studier, sier forskeren.
Det kan være konkrete ting som for eksempel når i graviditeten barnet begynner å sparke. Mytene var mer diffuse.
– Det var mer fragmenterte ideer om hva som skjer under en graviditet. Kvinnene hadde ofte problemer med å identifisere hvor de hadde slike forventninger fra, og mente det bare var noe ”alle vet”, forteller Bessett.
– Graviditet er mye brukt i populærkultur, i reklamer, på TV, i film og realityprogrammer. En del kvinner hadde også forestillinger fra familien, fortellinger om hvordan deres mødres graviditet var eller samtaler de hadde overhørt.
– I tillegg rapporterte mange av kvinnene om at fremmede kom med uventede råd og tolkninger om kroppen deres, uten at de selv hadde bedt om det.
Forventet ikke kviser og hemoroider
Det kan være fint å lære om graviditet via TV eller fortellinger fra mor og svigermor. Problemet er at slike fortellinger sjelden er hele historien.
– Kvinnene forventet kvalme, matsug, vektøkninger og at fosteret beveget seg, men de ble overrasket over det en av dem kalte graviditetens mørke side; hemoroider, akne, forandringer i hudfargen, blødende tannkjøtt og neseblod, sier Bessett.
– Det kan være fordi slike symptomer er sjeldnere, fordi de handler om områder av kroppen det ikke er høflig å snakke om, eller fordi det er forventet at vordende mødre ikke skal klage. Konsekvensen er uansett at mange kvinner var overrasket over at graviditeten var vanskeligere enn det de var blitt forespeilet.
Annonse
Få snakker om hemoroider eller problemer med blødende tannkjøtt som mulige bivirkninger i et svangerskap. Danielle Bessett mener vi må anerkjenne at graviditet ikke bare er en dans på roser. (Foto: Colourbox)
– Trenger et mer fullstendig bilde
Det er ikke gitt at norske og amerikanske kvinner er direkte sammenlignbare når det gjelder hva de forventer når de venter barn. Tross alt er hverdagen, både når det gjelder likestilling, medier og kulturelle koder, en ganske annen på den andre siden av dammen.
Men det er ikke utenkelig at også norske damer har visse forventninger om det som skal skje når de er i lykkelige omstendigheter – kanskje særlig fra amerikansk populærkultur.
For Bessett er det viktig at også de negative sidene av en graviditet får plass når kvinner som venter barn får høre om hva de kan forvente:
– Graviditet er ikke et handikapp, det er en fantastisk evne kvinner har. Men gravide trenger at man tar bekymringene deres om negative symptomer og påvirkninger fra svangerskapet på alvor. Det kan bare skje om vi har et mer fullstendig bilde av hva man kan forvente, avslutter hun.
