Sansene skjerpes på ettermiddagen

Koreanske forskere har funnet ut at sanseoppfattelsene kan endre seg gjennom dagen
8.5 2014 05:00


 

Rundt klokken 18 er mange av oss ferdige med arbeidsdagen, og har kanskje fått nok sanseinntrykk for en dag.  Men en ny koreansk studie åpner for at det nettopp er på denne tiden du er mest skjerpet.

Eksperimentene ble gjort på Yeungnam-universitetet i Sør-Korea, og forsøkspersonene ble utsatt for en serie med tester på tre forskjellige tidspunkter gjennom dagen. Resultatene endret seg i løpet av dagen, og det skjedde noe når klokken nærmet seg middagstid.

Støt, pirking og riktig vinkel på fingrene

Alle de tre testene ble gjort tre ganger, klokken 9:00, 13:00 og 18:00 i løpet av en dag.

Først ble forsøkspersonen gitt stigende mengder med støt. De ble de bedt om å si ifra når de merket at de fikk støt, og eksperimentlederen noterte hvor mange millivolt de fikk da de sa ifra.

Det viste seg at terskelen for å oppdage støt var lavere når klokken var 18, enn tidligere på dagen, selv om det var store variasjoner blant forsøkspersonene.

Det samme skjedde da forskerne undersøkte propriosepsjon, evnen til å bedømme hvor egne kroppsdeler befinner seg i forhold til kroppen. 

Forsøkspersonene hadde bind for øynene, mens forsøkslederen holdt de midtre fingerleddene i en viss vinkel. Så måtte forsøkspersonene finne tilbake til den samme vinkelen, uten å se.

Det var små forskjeller mellom de forskjellige tidspunktene, men igjen var de mest nøyaktige når klokken var 18.

Den siste testen gikk ut på å kunne føle avstanden mellom to punkter, og skille dem fra hverandre. 

Forsøkspersonene ble pirket med et måleinstrument med to butte ender. Avstanden mellom disse endene kunne justeres, helt ned til 0,01 millimeter. Forsøkspersonene skulle si ifra når det kjentes ut som om det bare var en ende som pirket borti hånden deres.

Hvis du gjettet at forsøkspersonene oppfattet den minste avstanden mellom punktene klokken 18, har du helt rett.

Hva er det med klokken 18?

Forskerne har ikke sett på hvorfor sanseinntrykkene endrer seg i løpet av dagen, men de spekulerer i om det er fordi faktorer som kroppstemperatur, hormonnivåer eller bare oppmerksomhet følger en daglig rytme.

Det har heller ikke blitt gjort mye annen forskning på dette feltet, men andre studier har også vist at sanseevnene kan være på sitt mest nøyaktige tidlig på ettermiddagen.

Den nye studien så bare på 21 forsøkspersoner, og testene ble bare gjentatt i løpet av en dag, så resultatene har noen begrensninger.

Men de koreanske forskerne mener likevel den nye kunnskapen kan være nyttig når man skal lage behandlingsopplegg for pasienter med nevrologiske problemer.

Medisinering på riktig tidspunkt

Kunnskap om hvordan hjernen oppfører seg annerledes gjennom dagen, kan være svært nyttig også på andre felt, forteller Siri Waage, forsker ved Universitetet i Bergen og rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.


Siri Waage

– For eksempel gis det en del medisiner som virker på reseptorene i hjernen. Vi vet at reseptorene reagerer annerledes på forskjellige tider på døgnet, så selve tidspunktet for medisinering er viktig, sier Waage.

Hun forteller at flere egenskaper endrer seg i løpet av døgnet.

– Generelt sett har vi bedre reaksjonstid tidlig på ettermiddagen, men det er store individuelle forskjeller, forteller Waage.

Lyssensitivitet er også en sanselig opplevelse som oppfattes annerledes på forskjellige tidspunkter på døgnet.

– Vi når et bunnpunkt i døgnrytmen, som er rundt to timer før oppvåkning. Rundt dette tidspunktet er vi aller mest sensitive for lys for å skyve på døgnrytmen, og så avtar det gradvis utover dagen.

Referanse:

Kwon YH, Nam KD:  Circadian fluctuations in three types of sensory modules in healthy subjects, Neural Regeneration Research.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse