Solbakk er leder for The International Society for Stem Cell Research Ethics and Public Policy Committee.
Komiteens hovedoppgaveer å utvikle internasjonale etiske spilleregler innen stamcelleforskning. Den arrangerer 1.-2. desember et regionalt symposium i Geneve .
Der møtes representanter for europeiske reguleringsmyndigheter og forskere for å diskutere framtidige etiske utfordringer knyttet til stamcelleforskning og hvordan regler eller retningslinjer kan møte disse utfordringene.
Professor Jan Helge Solbakk argumenterer i tidsskriftet Nature for at kvinner skal få betalt for å donere eggceller til stamcelleforskning. Men betalingen skal ikke være for en vare som de leverer. Kvinnens bidrag bør i stedet verdsettes som en del av arbeidet med å komme frem til forskningsresultater.
Det spesielle med eggdonasjon er at det innebærer et betydelig større bidrag enn mange andre donasjoner av biologisk materiale til forskning. Kvinnene må gjennomgå en hormonkur som ikke er risikofri. Dette er mye mer komplekst og tidkrevende enn for eksempel å avgi blod eller sædceller.
- Eggcellene brukes i avansert stamcelleforskning som innvolverer mange forskjellige forskere. Hver forsker bidrar bare med en liten bit. I et slikt perspektiv er det riktig å si at kvinnene som donerer eggceller også er viktige bidragsytere, forklarer Solbakk, som er ansatt ved Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo.
Representanter for donorene er i dag ikke med på noen av de beslutningsprosessene som karakteriserer biobankforskning og stamcelleforskning. Solbakk mener at donorer av biologisk materiale til slik forskning bør bli involvert i beslutninger av både økonomisk og forskningsmessig art, slik at deres bidrag blir synlig.
8 000 dollar for eggceller
Amerikanske forskere har for første gang klart å bruke en kloningsteknikk for å få skreddersydde embryoniske stamceller til å vokse i ubefruktede menneskelige eggceller. Dette forskningsgjennombruddet ble presentert i Nature 6. oktober. Det gir grunn til å tro at man har åpnet veien for en ny måte å lage spesialiserte stamceller.
De amerikanske forskerne valgte å betale 8 000 dollar til hver av de 16 kvinnene som har bidratt med eggceller. Solbakk mener at dette er et skritt i riktig retning.
Eggceller er verken personer eller ting og faller derfor mellom den vanlige oppdelingen som ligger til grunn for våre lover og retningslinjer. Ved å betrakte kvinnens levering av eggcellen som arbeid, får vi fokus bort fra eggcellen som en vare og over på kvinnen som bidrar med eggcellen. Solbakk mener at det er etisk forsvarlig å betale for dette bidraget.
- Dette er forskning som involverer mye penger. Når forskerne reduserer donorer til gavegivere, er det utelukket at de skal få en del av det økonomiske utbyttet fra forskningsresultater eller ha innflytelse på hvordan et slikt utbytte vil bli brukt. Jeg mener det er urettferdig.
- Alle som har bidratt til forskning, bør sitte rundt forhandlingsbordet når slik beslutninger tas. Det er etisk sett mer galt å redusere kvinnene til gavegivere enn å anerkjenne den jobben de faktisk gjør, argumenterer Solbakk.
Forskning vs menneskerettigheter
- Moderne biobankforskning drives på en måte som er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Ved å introdusere ”bredt og åpent samtykke” har man fratatt donorer enhver mulighet til å si ja eller nei til at det biologiske materialet de har avgitt brukes i ulike forskningsprosjekter, sier Solbakk.
Jan Helge Solbakk. (Foto: Ingrid Spilde)
Prinsippet om informert samtykke ble introdusert etter andre verdenskrig for å sikre at hensynet til den enkelte forsøksperson alltid går foran forskningens og samfunnets interesser. Dagens praksis bryter med dette prinsippet.
- Innenfor biobankforskning er det en tendens til å tenke at denne forskning er så viktig at vi ikke trenger å innhente individuelt informert samtykke. En slik tankegang reduserer donorer til gavegivere. Dette er en språkbruk som elegant skjuler at mennesker som gir biologisk materiale yter et viktig bidrag til forskningen, sier Solbakk.
Solbakk mener at det må være et minstekrav at forsøkspersonen blir informert om hva materialet skal brukes til og kan gi samtykke.
Unngå utnytting av fattige kvinner
Dersom det blir vanlig praksis å betale for eggceller til stamcelleforskning, er det lett å se for seg at fattige kvinner vil bidra med eggceller fordi de trenger pengene.
Solbakk forteller at kvinnene som fikk betalt av de amerikanske forskerne i utgangspunktet hadde meldt seg frivillig til å donere eggcellene. De var i full jobb og trengte ikke å donere for å tjene penger.
Annonse
Han mener at det er et viktig utgangspunkt for å unngå utnytting.
Begrensede muligheter i Norge
I USA er det tillat å donere eggceller til stamcelleforskning og reproduksjon. I Norge er det kun tillatt å forske på befruktede egg som har blitt overtallige etter behandling for ufrivillig barnløshet.
Siden eggdonasjon er forbudt i Norge, mener Solbakk at de amerikanske forskerne ikke ville hatt mulighet til å gjennomføre sin forskning her i landet.
Begrensningene i lovverket gjør at det er utfordrende å drive med stamcelleforskning i Norge.
Kilder
Solbakk JH: Persons versus things. Nature; 478, 2011: 40-41.
