Pål Trosvik og Eric de Muinck forsker på bakteriene i tarmen. De oppdaget nylig at disse bakteriene ikke nødvendigvis bare lever i harmoni – tidvis er det full krig mellom dem. (Foto: UiO)
Bakteriene i tarmen kriger om plassen
Forskere ble overrasket da de så at bakteriene i tarmen ikke bare samarbeider – de konkurrerer også om plassen og dreper hverandre.
Middelalderens leger gav diagnoser på bakgrunn av kroppens sekreter – som for eksempel urin, blod eller bæsj. Datidens leger mente at sekretet kunne si mye om kroppens tilstand. Kanskje var ikke denne idéen som dum som man skulle tro?
Heldigvis slipper leger i dag å smake eller lukte på sekretet for å sette diagnosen. I stedet kan vi sette vår lit til moderne utstyr som kan gjøre mye av drittjobben for oss.
Vi trenger ekte «innside-informasjon»
Ved å studere nettopp avføring har forskere kommet fram til at det er en sammenheng mellom en rekke sykdommer og helseutfordringer, og sammensetningen av bakterier som er funnet i avføringen. Etter hvert som forskerne har funnet flere slike sammenhenger, har det til og med dukket opp bøker som Sjarmen med tarmen.
Det er bare ett problem: Vet vi egentlig at det som kommer ut matcher med det som faktisk finnes på innsiden?
Rent hypotetisk kunne vi for eksempel ha sett for oss at de bakteriene som testes, stort sett kommer fra endetarmen og at situasjonen er en helt annen i for eksempel tynntarmen.
Dette har forskere ved Universitetet i Oslo forsøkt å finne ut av. Eric de Muinck, Knut Lundin og Pål Trosvik har fulgt en normal, frisk person i 139 dager. Hver dag har de tatt prøver av avføringen fra testpersonen. Deretter har de sammenliknet dette med en biopsi som er tatt på syv ulike steder i tarmen. En biopsi – for de som ikke vet det – er en vevsprøve.
I dette tilfellet betyr det at man faktisk må opp i tarmen og hente ut prøvene. Ved hjelp av et langt tynt rør, og full narkose, er prøvetakingen stort sett overkommelig.
Forskerne har deretter analysert alle prøvene og laget matematiske modeller av livet som utfolder seg i tarmen. De fant flere overraskende resultater.
– En av tingene som overrasket oss, er at man hittil har trodd at bakteriene som man finner på samme sted og til samme tid i tarmen stort sett samarbeidet. Når vi ser på modellene, ser vi at dette likner mye mer på det vi ser andre steder i naturen, nemlig at ulike arter som deler habitat, konkurrerer om ressursene, forklarer en av forskerne bak studien Pål Trosvik.
Trosvik forteller videre at tarmsystemet er mer likt et fullverdig økosystem enn forskere hittil har trodd. Det betyr at tarmen har økosystemer med samarbeid, konkurranse – og predasjon!
– Vi ble overrasket over å se hvor vanlig det er med rovdyr, eller rov-bakterier. Dette er en bakterie som heter Vampirovibrio chlorellavours. Den er på en måte som en bakterie-vampyr som lever av å spise innholdet i andre bakterier.
Trosvik understreker imidlertid at disse ikke er farlige for oss – som vi vet om – og at dette er en helt naturlig bakterie.
Det største og viktigste funnet er imidlertid at vi faktisk kan bruke avføringsprøver til å si noe om livet på innsiden. Dette til tross for at sammensetningen av bakterier ikke er lik hele veien gjennom systemet.
– De bakteriene som er vanlige i tynntarmen, er ikke nødvendigvis de samme som er vanlige i tykktarmen hos samme person. Vi kan si at langs tarmen er det flere forskjellige økosystemer. Bakteriene trives ikke nødvendigvis på samme plass i systemet, forteller Eric de Muinck.
– Det viser seg også at det er større mangfold i begynnelsen av tarmen og at det blir markant mindre diversitet fra tynntarmen til begynnelsen av tykktarmen. Deretter tiltar mangfoldet etter hvert som man nærmer seg endetarmen, fortsetter de Muinck.
Studien som er gjort bekrefter også tidligere studier som viser at sammensetningen av bakterier i avføringen er så å si unik for hver enkelt av oss. Det betyr faktisk at avføring kan muligens brukes som teknisk bevis i en kriminalsak.
Bygger modeller
Ved hjelp av prøvene som forskerne har tatt, har de lykkes i å lage modeller av bakterie-samfunnene i tarmen. Slike modeller er svært nyttige i mange sammenhenger. Forskerne håper at modellene de har laget vil være nyttige for å identifisere probiotika – det vil si mikroorganismer som er gunstige for oss. Så langt har forskere stort sett funnet sammenhenger mellom sykdommer og bakterier.
Usunne bakteriesamfunn er satt i sammenheng med diabetes, irritert tarm og overvekt for å nevne noen.
Nå håper forskerne at deres arbeid vil bidra til å identifisere de bakteriene som fører til helse. Forhåpentlig vil dette kunne bli et viktig helsefremmende bidrag slik at folk faktisk slipper å bli syke.
Her kan du se en engelskspråklig video fra forskningen:
