Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

– De som skrur rutene, har mye makt til å påvirke hvordan utøvernes kropp bør se ut, altså hvilke evner som er viktig i konkurranse, sier tidligere toppklatrer Martine Limstrand.
– De som skrur rutene, har mye makt til å påvirke hvordan utøvernes kropp bør se ut, altså hvilke evner som er viktig i konkurranse, sier tidligere toppklatrer Martine Limstrand.

– Rutesettere har stor makt over kropps­idealet i klatring

Både i bredde- og toppidretten har kroppsidealet i klatring et stort fokus og bidrar for mange til dårlig syn på egen kropp.

Det mener tidligere toppklatrer Martine Limstrand. Hun har skrevet en masteroppgave i samfunnsvitenskap ved Nord universitet om hvordan kroppsidealet påvirker utøvernes mulighet til å utvikle seg på en sunn og trygg måte.

Eller en bærekraftig utøverutvikling, som hun kaller det. Masteroppgaven hennes er del av et større forskningsprosjekt om ledelse, samskapning og bærekraft i norske organisasjoner.

– De som skrur rutene, har mye makt til å påvirke hvordan utøvernes kropp bør se ut, altså hvilke evner som er viktig i konkurranse. Det vil også påvirke treningssituasjonen, sier Limstrand.

Kan sammenlignes med løypeprofil i langrenn

I intervju med klatrere fra både bredde- og toppidretten om hvilket forhold de har til kroppsidealet og egen kropp, har akkurat dette tiltaket med å endre rutesetting blitt dratt fram som spesielt viktig.

– Det blir litt som med løypeprofiler i langrenn. Hvordan rutene er skrudd, påvirker hvilken kropp som er ideell for å prestere, sier Limstrand.

En lang klatrerute med mange små tak favoriserer en lett kropp, mens dynamiske ruter hvor det eksempelvis må hoppes krever eksplosivitet og en annen kropp, forklarer hun.

På dette området ser Limstrand tendenser til en positiv utvikling, sammenlignet med da hun selv var aktiv i konkurranser.

– Det har blitt flere ruter som krever teknikk og eksplosivitet. Det gjør at det blir en større fordel å være sterk heller enn tynn. Det er positivt.

I undersøkelsen til Limstrand kommer det også fram at man opplever at utviklingen har vært tydeligst på herresiden.

– Det kreves gjerne mer eksplosivitet i herreklassen enn dameklassen, men mer dynamiske flytt, og hopp er blitt vanligere også hos damene.

– Det har også stor publikumseffekt siden det er morsomt å se på, sier Limstrand.

Mange føler seg tunge

Selv om deltakerne i undersøkelsen har vidt forskjellige utgangspunkt og ulike mål for klatringen, har de en ting til felles:

Hun forteller at alle snakker om en mager, men muskuløs kropp og uavhengig av om hva slags rute de klatrer, så sammenligner de seg selv med kroppsidealet.

– Og mange føler seg tunge.

Ifølge Limstrand påvirker kroppsidealet for mange måten de ser på egen kropp.

– Det er interessant at også de som ikke må ha idealkroppen fordi de ikke konkurrerer, likevel sammenligner seg med idealet, sier Limstrand.

– Er funnene overraskende for deg?

– At kroppsidealet har et stort fokus, er ikke overraskende, men det er overraskende hvor tydelig det kom fram i undersøkelsen at samtlige deltakere sammenligner seg med kroppsidealet.

Uvant å prate om

Hun har i arbeidet sitt opplevd stor åpenhet om temaet, men når man går over til å snakke om hvordan utøverne jobber for å holde egen vekt nede, er det vanskeligere.

– Utøverne nølte mye mer når de skulle snakke om hvordan de selv prøver å oppnå idealet. Det var uvant for dem, sier Limstrand.

Hun ble fortalt at man rett og slett ikke prater om at man går ned i vekt eller følger et spesifikt kosthold.

– Det er litt overraskende at det framstår såpass tabubelagt å snakke om det, når man er så åpen om hva som er idealet, sier Limstrand.

– Det har blitt flere ruter som krever teknikk og eksplosivitet, og det gjør at det blir en større fordel å være sterk heller enn tynn. Det er positivt, sier Martine Limstrand.
– Det har blitt flere ruter som krever teknikk og eksplosivitet, og det gjør at det blir en større fordel å være sterk heller enn tynn. Det er positivt, sier Martine Limstrand.

Lite oppfølging, også blant toppidrettsutøvere

For henne er det mest overraskende at det heller ikke blant toppidrettsutøvere er vanlig med en oppfølging på dette området i form av samtale, kurs eller annen bevisstgjøring rundt vekt, mat og trening.

Altså, verken trenere eller utøvere snakker om hvordan de jobber med disse tingene på personlig plan, og det er heller ikke en del av trenerutdanningen.

– Det overrasker meg når toppidrettsutøvere forteller dette. Jeg hadde trodd at de ville ha mer oppfølging på denne type ting, sier Limstrand.

Idealer på kollisjonskurs

I undersøkelsen gikk Limstrand aldri direkte inn på eventuelle diagnoser, som for eksempel spiseforstyrrelser, men det kommer fram at mange kontrollerer kostholdet og tenker mye på hva de spiser.

– Jeg tror forholdet til eget kroppsbilde er viktigere enn å snakke om diagnoser. Spesielt for jenter som vil prestere. Der samsvarte ikke kroppsidealet i klatring med kroppsidealet ellers i samfunnet, fordi de blir så muskuløse av klatringen, sier Limstrand.

For guttenes del samsvarer derimot kroppsidealet i klatring i stor grad med kroppsidealet ellers i samfunnet.

– Det viste seg ved at de mannlige informantene hadde et mye bedre kroppsbilde enn jentene.

Det viser seg også at utøverne heller sammenligner sin kropp med utøvere som presterer godt, heller enn å sammenligne sin prestasjon mot en bedre utøvers prestasjon.

– Det var spesielt tydelig blant dem som konkurrerte, at de ønsker seg kroppen til en annen utøver som gjør det bra, sier Limstrand.

BMI-regulering fungerer dårlig

I undersøkelsen ser Limstrand også på hva som er effektive tiltak og strategier for å bidra til mindre kroppspress. Der rutesetting lykkes, er det andre forsøkte tiltak som fungerer dårligere.

– BMI-regulering er et tiltak som fungerer dårlig, blant annet fordi det ikke får noen store konsekvenser for dem som ikke følger reglene. Forbundet får bare et brev om dette, og det er mulig å ha legeerklæring på BMI selv om den etter reglene er for lav, sier Limstrand.

BMI-regulering innebærer at det er et regelverk for hvor lav BMI du lovlig kan ha.

Martine Limstrand har selv sluttet å konkurrere. Hun opplever likevel at kroppsidealet er det samme som da hun var aktiv og at man fortsatt prater lite om vekt og kosthold.
Martine Limstrand har selv sluttet å konkurrere. Hun opplever likevel at kroppsidealet er det samme som da hun var aktiv og at man fortsatt prater lite om vekt og kosthold.

Trenere er viktig

Hun tror ikke at dette er en utfordring som er unik for klatresporten, men tror at man i eksempelvis vektklasseidretter er mer åpen om at man går ned i vekt før konkurranse.

– Ingen snakker om det å gå ned i vekt, også kalt «deffing», selv om mange gjør det før konkurranser, sier Limstrand.

Av andre tiltak for å forebygge et destruktivt forhold til egen kropp har foredrag vist seg å ha kortvarig effekt, mens det å ha en trener som er bevisst på dette og snakker om temaet, er viktigere.

– Over tid er det mer positivt for utøveren at man har et nært og åpent forhold med en trener som har kompetanse på området og snakker om det, sier Limstrand.

Vil ha mer kompetanse

Likevel er ikke en slik trener-utøver-relasjon vanlig.

– Men for de utøverne som har trenere som prater om dette, var det tydelig at de har et mer reflektert forhold til egen vekt og kosthold opp mot idretten, sier Limstrand.

Blant trenerne hun snakket med, kommer det fram at mange vil ha mer kunnskap om dette.

– Det var tydelig at trenerne ønsker mer kompetanse om dette, og at de syns det er en vanskelig balansegang; de vil ikke trigge noe som ikke er et problem, samtidig som de vil snakke om det slik at spesielt ikke unge utøvere søker informasjon andre steder.

– Rutesetting er superviktig. Jeg lurer på om rutesetterne er klar over hvor mye makt de har over idealkroppen i idretten, sier Martine Limstrand.
– Rutesetting er superviktig. Jeg lurer på om rutesetterne er klar over hvor mye makt de har over idealkroppen i idretten, sier Martine Limstrand.

Bør inn i utdanningen

Limstrand mener dette bør få et større fokus i trenerutdanningen og blant trenere.

– Trenere bør ha mer kurs på hvordan de prater om kosthold, vekt og prestasjon. Spesielt med unge utøvere som er sårbare for å ta til seg alle typer informasjon.

Limstrand vurderer i en fremtidig doktorgrad å se nærmere på nettopp rutesettingens rolle i sporten.

– Jeg lurer på om de er klar over hvor mye makt de har over idealkroppen i idretten. Det ville vært interessant å vite mer om de har et bevisst forhold til dette, sier Martine Limstrand.

Referanse:

Martine Paulsen Limstrand: «Det er veldig vanlig å tenke at man er litt for tung»: En kvalitativ studie av bærekraftig utøverutvikling i klatring. Masteroppgave ved Nord universitet, 2022.

Powered by Labrador CMS