Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kan en formidabel hær av diktere og romantikere ta feil? Amerikanske forskere har brukt Mona Lisas noe ubestemmelige uttrykk for å teste hvilke deler av ansiktet som står for nyansene i et uttrykk. Det viste det seg at det ikke er øynene som ser glade eller triste ut. Det er munnen.
Filter
Ved å legge filter av små forstyrrelser oppå bilder av Mona Lisa, lagde Christopher Tyler og Leonid Kontsevich fra Smith-Kettlewell Eye Research Institute mange varianter av det tvetydige uttrykket.
Og til tross for at endringene var temmelig små, viste det seg at forbausende mange av de nye variantene uttrykte forskjellige og gjenkjennelig følelser. På ett bilde var den mystiske jenta blitt trist, på det neste ondskapsfull, glad eller overlegen.
Forskerne ba ei gruppe frivillige om å rangere de ulike utrykkene på en firepunkts skala fra glad til trist. Etterpå lagde de et gjennomsnitt av bildene for hver av følelsene (se bildene over). Men hvilke nyanser i ansiktene var ansvarlige for forskjellen?
Munnen styrer
For å få svar, delte Tyler og Kontsevich rett og slett de to bildene på midten. Så lagde de et sett av bilder hvor den øverste halvdelen av det virkelige maleriet ble kombinert med den glade og den triste versjonen av den nederste halvdelen (A og B). I et motsatt sett ble den virkelige munnen satt sammen med to ulike utgaver av øynene (C og D). Resultatet er ganske forbløffende.
Mens de ulike øyenuttrykkene knapt gir merkbar endring, forandrer forskjellige munner uttrykket helt. Det mest fascinerende er kanskje at øynene til det virkelige maleriet ser ut til å få ulike utrykk i A og B, selv om det i virkeligheten bare var munnen som har forandret seg.
Mye tyder altså på at munnen er viktigst når man skal bestemme hvilket uttrykk ansiktet har.
- Mulig at øynene kan forsterke uttrykket som er satt av munnen, spekulerer forskerne, som fikk de samme resultatene etter å ha gjentatt forsøket med bilder av en virkelig person.
Dermed ser det ut til at munnen avslører deg, selv når du holder smella.
Referanse:
L. L. Kontsevich & C. W. Tyler, What makes Mona Lisa smile?, Vision Research 44 (2004) 1493-1498
