Det er uunngåelig.

En dag, gjespende foran speilet, oppdager du det aller første grå håret. Det er nesten litt søtt, der det hviler som et enslig spøkelse blant alle sine livlige søsken. Senere, når skrømtet har formert seg tilstrekkelig, er det ikke så festlig lenger.

Men hva er det egentlig som gjør at vi falmer med alderen?

Et team av europeiske forskere mener de har kommet til bunns i saken. De har funnet ut at hovedsynderen ironisk nok er samme kjemikalium som vi bruker til å bleike håret i mer frivillige sammenhenger: hydrogenperoksid.

Noen av oss kjenner nok stoffet som den virksomme ingrediensen i blekemidler som skal forvandle oss til kjekke kloner av Marilyn Monroe. Men selv ihuga brunhåringer slipper altså ikke unna.

Sannheten er nemlig at håret har sitt eget, personlige bleikingsprosjekt, ifølge forskerne. Hårrøttene lager nemlig litt av stoffet selv.

Etter hvert som hårsekkene blir eldre og mer slitne, bygger det seg opp masse hydrogenperoksid i dem. Da begynner kjemikaliet å blokkere den normale produksjonen av melanin – stoffet som gir håret farge.

- Det er ikke bare blondiner som skifter hårfarge med hydrogenperoksid, konkluderer Gerald Weissmann (som for øvrig nettopp betyr ”hvit mann”), redaktøren av The FASEB Journal hvor studien er publisert.

- Alle hårcellene våre lager bitte litt hydrogenperoksid, men ettersom vi blir eldre blir bitte litt til masse. Vi bleiker hårpigmentet vårt fra innsida, og håret blir grått og så hvitt.

Dermed har vi altså oss selv å takke.

Referanse:

J. M. Wood et al., Senile hair graying: H2O2-mediated oxidative stress affects human hair color by blunting methionine sulfoxide repair, The FASEB Journal, vol. 23, issue 2, februar 2009.