-Det må vurderes om det er rimelig at avdødes nærmeste skal ha så stor innflytelse på dette som de har i dag, skriver jusprofessor Anders Bratholm i en kronikk i Aftenposten mandag.

Bratholm mener det må vurderes å vedta en hovedregel hvor transplantasjon kan foretas i alle tilfeller hvor avdøde ikke hadde gitt klart uttrykk for at han eller hun er imot transplantasjon. I dag er organdonasjon lovlig, dersom giveren har samtykket i dette før døden. I praksis betyr det at legene ofte må spørre de pårørende om tillatelse før organer fra en avdød tas ut. Stadig flere pårørende sier nei til donasjon.

Inge Brekke, professor i transplantasjonskirurgi på Rikshospitalet, støtter forslaget fra Bratholm.

I Østerrike og Belgia har myndigheten innført et nei-register. Folk som ikke ønsker at deres organer kan brukes når de dør, melder seg inn i nei-registeret.

- Hvis man ikke står i nei-registeret, er det fritt frem for å bruke organene for å redde andre menneskers liv. Erfaringer fra Østerrike og Belgia viser at de har fått mange flere organer enn tidligere. Østerrike ligger på topp i Europa når det gjelder organdonasjoner, forteller Brekke

Ventelistene til organdonasjon har økt med 50 prosent de siste fem årene. I 2002 døde 34 pasienter mens de ventet på et nytt livreddende organ, ytterligere 19 måtte tas ut av ventelistene fordi de ble for syke til å tåle en transplantasjon. De fleste av de 300 som i dag står på ventelisten, venter på ny nyre.

(NTB)