Hjertet banker, hjernen tenker, og magen fordøyer.

Slik tenker vi ofte om organene: som ulike deler med hver sin funksjon, mener forsker og vitenskapelig leder Adam Bencard.

Sammen med førsteamanuensis Louise Whiteley står han bak utstillingen «Mind the Gut» ved Medicinsk Museion i København.

Men det er mye mer komplekst enn som så.

– Det er masse ny forskning på forholdet mellom hjernen og tarmen som tyder på at vi kanskje bør forholde oss annerledes til kroppen. Vi bør se den som et komplekst system med mange undersystemer som påvirker hverandre, forteller Bencard, som jobber på Københavns Universitet.

Et snevert bilde av kroppen

Leger forsker ofte på enkeltorganer og blir spesialister på hjertet eller nyrene.

Det har ført til store gjennombrudd og gitt gode behandlingsmuligheter, forteller Bencard.

Men det har også gitt oss et litt snevert bilde av kroppen, mener han.

– I de siste 150 årene har vi vært opptatt av ideen om kroppen som en samling deler med atskilte funksjoner. Men mange plager og sykdommer kan ikke forklares utelukkende med for eksempel problemer i magen eller hjernen, sier han.

Bencard peker på sykdommer som depresjon, alzheimers, ADHD, schizofreni, angst, stress og diabetes.

Den medisinske forskningen har blitt mer opptatt av å se på kroppen som en helhet.

Han får støtte av Ulrik Stenz Justesen, som er spesialist i klinisk mikrobiologi og overlege ved Odense Universitetshospital.

– Jeg er helt enig. Vi leger fokuserer gjerne på ett spesifikt organ i forskningen vår. Men fokuset bør være bredere, sier han.

• Les også: Vil bryte gjennom hjernens forsvar for å hjelpe

Tarmbakteriene dine påvirker kanskje humøret din

Utstillingen i København tar utgangspunkt i det kompliserte forholdet mellom tarmen og hjernen.

– Tarmen kommuniserer med hjernen gjennom både nervesignaler, hormoner og nevrotransmittere. Vi merker mange av disse forbindelsene i det daglige. Hvis vi er forelsket, merker vi ikke at vi er sultne. Hvis vi er nedstemt, får vi lyst på mat, sier Adam Bencard.

Ifølge Bencard har det i de siste 5–10 årene kommet nærmest en flodbølge av ny forskning som tyder på at sammensetningen av bakterier i tarmen kan påvirke hjernen. En studie viser for eksempel at det er en forbindelse mellom tarmbakteriene og depresjon.

– Men dette er fortsatt veldig nytt, så det er ikke sikkert det vil føre til nye behandlinsmetoder, forklarer Bencard.

Ulrik Stenz Justesen er helt åpen for at tarmbakterier kan påvirke humøret.

– Vi vet jo at inntak av mat gir svingninger i blodsukkeret, og det kan ha en direkte effekt på humøret. Mange blir for eksempel veldig trøtte etter et måltid, sier han.

• Les også: Hva slags bakterier skal vi ha i tarmen?

Forholdet må utforskes nærmere

Utstillingen viser hvordan folk også i tidligere tider har forsøkt å gripe inn i det kompliserte forholdet mellom hjerne og mage, følelser og fordøyelse - blant annet med yoghurt.

Samtidig avspeiler utstillingen også vår sparsomme kunnskap om det kompliserte forholdet.

– Vi vet mye mer om hvilke bakterier det er i tarmen, og at det varierer veldig mellom mennesker. Vi vet for eksempel at tarmfloraen blir endret hver gang du spiser noe eller om du tar antibiotika. Tarmfloraen påvirkes av mange ting, og vi vet at det er veldig komplekst, sier Justesen.

– Foreløpig skraper vi bare på overflaten.Forskningen er bare i gang med de innledende rundene i å utforske tarmene og bakteriene der, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.