Både kvinner og menn med denne migrenen utvikler oftere risikofaktorer for slik sykdom over tid, som overvekt og ugunstig kolesterol, viser funn i ny doktoravhandling.

Det er også mer hjerte- og karsykdom blant 20-45 åringer med migrene-aura, enn i befolkningen ellers.

Men kvinnene er litt mer utsatt enn mannfolka. Forsker og lege Bendik Winsvold ved Universitetet i Oslo står bak forskningen.

- Migrene med aura rammer ofte unge og ellers friske folk. Nettopp fordi disse personene i utgangspunktet er lite utsatt for infarkt og slag, er det veldig viktig å finne ut hva den tydelige risikoøkningen hos yngre migrenepasienter skyldes, sier Winsvold til forskning.no.

Hjerneslag-risikoen for kvinner under 45 år er seks tilfeller per 100 000 blant de som ikke har migrene.

Til sammenligning er det 19 tilfeller per 100 000 blant kvinner med migrene-aura, opplyser han.

Ved høyere alder enn 45 år skyves den forhøyede risikoen i bakgrunnen av andre faktorer for hjerte- og karsykdom. 

Flere har metabolsk syndrom

En såkalt aura før hodepinen kan gi plager som synsforstyrrelser, sanseforstyrrelser eller svimmelhet i alt fra fem minutter til én times tid.

Avhandlingen viser også at personer som har migrene med aura har 50 prosent høyere risiko for å utvikle tilstanden som kalles metabolsk syndrom, sammenlignet med de ikke plages av migrenen.

• Les også: Migrene-teori-står for fall

Metabolsk syndrom er en opphopning av risikofaktorer for hjertesykdom. I alt fem slike faktorer er plassert inn i sekkebetegnelsen.

Disse er overvekt, ugunstig kolesterol, høye fettnivåer (triglyserider) i blodet, høyt blodtrykk og insulinresistens. En person må ha minst tre av dem for å oppfylle kriteriene.

- Kan ofte forebygges

Winsvold har nevrologi og genetikk som forskningsfelt, og sier funnene er viktige fordi blant annet overvekt og høyt blodtrykk kan forebygges.

- Det kan gjøres enten ved livsstilsendringer eller medisinsk behandling. Folk som har migrene med aura kan være unge og ellers friske folk, men likevel ha flere av risikofaktorene, som høyt blodtrykk og ugunstig kolesterol.

- Derfor er det viktig at leger foretar en grundig helsesjekk av pasienter med denne formen for migrene, sier Winsvold til forskning.no.

• Les også: Hvorfor får vi hodepine?

UiO-forskeren mener at man godt kan være litt ekstra påpasselig med mosjon og kosthold.

- Folk med migrene er generelt litt mindre aktive enn de som ikke har migrene, og de røyker oftere. Men vi kan ikke se at inaktiviteten, røykingen eller for eksempel kosthold i seg selv, er noen direkte årsak til den økte risikoen for hjerte- og karsykdom hos migrenepasienter.

- Likevel er helsegevinstene av å spise sunt og trene regelmessig godt etablert, og migrene forekommer sjeldnere blant personer som lever sunt, sier Winsvold.

Genetiske årsaker

Winsvold spekulerer på om hjerte- og karsykdom og migrene kan ha delvis felles genetiske årsaker.

- Det kan være felles genetiske faktorer for begge tilstandene, eller noe som skjer i kroppen ved migrene-auraen som fører til dette. Man kan spekulere i om det å ha slik migrene og å være mer usatt for hjertesykdom arves sammen, sier han.

- Fra tidligere studier har man sett at folk med migrene med aura oftere har personer i familien med hjertesykdom i ung alder. Vi ønsker å undersøke hvilken rolle gener har i denne sammenheng, sier Winsvold.

• Les også: Migrenehjerner sliter

I en tidligere studie Winsvold har utført ble tolv gener satt i sammenheng med utviklingen av migrene.

- De fleste genene peker mot mekanismer i hjernen, flere regulerer følsomhet for oksidativt stress, en biokjemisk prosess som fører til funksjonsforstyrrelse i celler.

- Oksidativt stress er en viktig faktor også for utvikling av hjerte- og karsykdom og kan være en felles årsaksmekanisme for de to sykdommene, sier Winsvold.

Referanse:

Bendik Winsvold. Migraine and cardiovascular disease. Genetic and epidemiological aspects. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 2014