Om en slik forbedring ikke hadde hjulpet oss ut av en ville vesten-knipe, så kan den kanskje bidra til å avverge enkelte kritiske situasjoner i hverdagen, mener forskere.

I gamle Hollywood-westerns er tendensen at revolvermannen som trekker først, ofte en bad guy, blir skutt og dør. Helten reagerer lynraskt på motstanderens trekk, og overlever. Forskerne ville se om det var noe hold i dette.

I virkelighetens verden hadde sannsynligvis sistnevnte endt opp med støveltuppene pekende mot himmelen, viser det seg.

Liten, men klar forskjell

Et eksperiment helt fritt for kruttrøyk viser riktignok at litt drahjelp fra omgivelsene hjelper på hastigheten.

De som reagerte på førstebevegelsen til en annen person, hadde selv en bevegelse som i gjennomsnitt var 21 millisekunder raskere enn når de begynte på eget initiativ.

Men; at de små 0,021 sekundene er nok til å vinne en støvete revolverduell, er imidlertid høyst tvilsomt.

- 21 millisekunder ville neppe være nok til å redde deg ut av en slik situasjon. Det tar 200 millisekunder for hjernen å oppfatte hva den andre personen gjør, sier Andrew Welchman fra University of Birmingham, i et presseskriv fra BBSRC. 

- Men det kan være nok til å utgjøre forskjellen mellom liv og død når du prøver å styre unna en møtende buss, mener Welchman.

Han er førsteforfatter på studien, som er publisert i Proceedings of the Royal Society B.

Duellen: trykke på knapper

For å komme fram til resultatene, plasserte forskerne en gruppe frivillige ( to og to) i dueller i et laboratorium, der det var om å gjøre å trykke raskest mulig på tre knapper.

Hver enkelt hadde på forhånd blitt instruert (uten at den andre visste det) om enten å ta det første trekket eller vente på den andres reaksjon.

- Det fantes ikke noe startsignal. Det eneste de hadde å forholde seg til var enten egen intensjon om å starte bevegelsen, eller konkurrentens reaksjon. I praksis samme forutsetninger som for de myteomspunne revolvermennene, sier Welchman videre.

Se video fra Biological Sciences Research Council (BBSRC) media.

Spille rolle for Parkinsons? 

Ved siden av å gå filmlerretets revolverdueller etter i sømmene, mener forskerne også at resultatene kan bli nyttige med henblikk på Parkinsons sykdom.

Med utgangspunkt i de nye funnene, spekulerer de på om det kan være ulike prosesser i hjernen i sving ved selvstarting og ved reaksjoner på noe i omgivelsene.

Fra tidligere er det kjent at parkinsonpasienter synes det er vanskeligere selv å sette i gang noe, enn å reagere på handlinger til en annen person, ifølge BBSRC.

For eksempel kan det være vanskeligere for dem å plukke opp en ball som ligger på et bord, enn å fakke ballen når en annen kaster den mot dem.

Dette kan bety at deler av hjernen som er påvirket av Parkinson, i større grad er de som står for selvstartende handlingene. Da kan det også være mulig å komme med nye grep i behandlingen, mener forskerne.