Bakgrunn: Søvnsykdommer for enhver smak

Er kjøleskapet raidet når du våkner om morgenen? Det kan være deg.

Published

Søvn burde være den enkleste ting i verden. Man legger seg i senga, faller i en slags koma, og våkner uthvilt neste morgen. Uheldigvis finnes det en hel del søvnsykdommer som kan gjøre natta tøff for flere mennesker enn man tror.

Per Egil Hesla er nevrolog, og har hatt søvn som spesialfelt i 30 år. Han har gitt forskning.no en liten titt bak teppet i søvnsykdommenes verden.

Søvnapné - ikke bare snorking

Selv om sengekameratens snorking kan være irriterende nok til å få en stein (eller et ekteskap) til å sprekke, er det først når partneren skrur av sagbruket at man bør begynne å bli bekymret. Dersom digre snork avløses av mange sekunders stillhet, før et nytt kjempesnøft, er det fare for at sidemannen har søvnapné.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Det betyr at man slutter å puste, helt til kroppen vekker seg selv fordi det er for lite oksygen i blodet, sier Hesla. Selv om man ikke akkurat blir kvalt av søvnapné, er det mye som tyder på at man kan bli syk, eller til og med dø på grunn av det.

Når kroppen tror den ikke får puste begynner den nemlig å skille ut adrenalin og noradrenalin. Det gjør at blodtrykket øker, og at hjertet kan begynne å vokse. Er man riktig uheldig kan dette føre til hjertesvikt.

En fin blanding mellom ingen pust og panikkånding gjør også at hjertet jobber veldig uregelmessig. Det ene øyeblikket slår det bare 20 slag i minuttet, mens det raser opp i 120 i neste sekund. Det kan føre til blodpropp, og i verste fall slag.

I tillegg blir det dårlig med dyp søvn, når man våkner opp mer enn hundre ganger i løpet av natta. Det er aller flest menn som lider av snorkesyken, og er man tjukk eller litt i overkant muskuløs øker sjansene.

Forsinket søvnfasesyndrom

Inni kroppen finnes det ei klokke, som forteller omtrent hvor langt døgnet er, og sørger for at man blir trøtt omtrent på samme tidspunkt hver kveld. Men alle har ikke like presise klokker, og hos noen mennesker har den kanskje en runde på hele 28 timer i stedet for 24.

Det betyr at man ikke er det minste sigen når døgnet tikker mot midnatt, men kan holde det gående til langt ut i de små timer. Det er nok mange som har det slik av og til, men hos ekstreme tilfeller er det plukk umulig å sovne før klokka fire, og like håpløst å komme seg opp om morgenen.

- Forsinket søvnfasesyndrom er spesielt vanskelig for barn og ungdom, forteller Hesla.

De har problemer med å komme seg på skolen, og når de er der sitter de gjerne og dupper foran pulten.

Parasomni - nattlige viderverdigheter

Parasomni er et fint ord for en hel masse merkelige søvnsykdommer, som antageligvis kommer av at ulike søvnfaser blander seg med våken tilstand. Dette kan få helt vanlige mennesker til å foreta nattlige vandringer i og utenfor hjemmet, eller ommøblere rommet og raide kjøleskapet. Andre kan rope og jumpe rundt i senga eller sprette opp av dynene med fryktskrik og hjertebank.

Noen kan være fullstendig paralysert når de våkner opp, og ha temmelig skremmende hallusinasjoner. Andre igjen, lar seg ikke engang lamme i dyp søvn, og spiller ut hele innholdet i drømmene sine med kroppen.

Det er temmelig vanlig å skjære tenner i nattens mulm og mørke. De fleste har vel også våknet opp med et rykk, med følelsen av å falle eller ha sett eller hørt noe. Som oftest er ikke parasomnisykdommene særlig farlig, men i sjeldne tilfeller kan en betydelig del vold utøves i løpet av nattetimene, helt uten vilje.

Narkolepsi - når søvnen tar kontrollen

De fleste av oss har nikket litt med hodet i et kjedelig møte, men har man narkolepsi kan man falle i søvn når og hvor som helst. Noen ganger kan man duppe av i noen få sekunder, eller man blir overfalt av en ustoppelig trang til å kubbe, bare noen timer etter en god natts hvile.

- Katapleksi er et annet symptom, som betyr at man mister kontrollen over musklene i kroppen, og bare ramler sammen, selv om man er ved full bevissthet, forteller Hesla.

En av 2 000 mennesker rammes av narkolepsi, og dermed er det antageligvis rundt 2 500 nordmenn som lider av sovesyken. Men det kan være temmelig vrient å kjenne igjen lidelsen. Det er nok grunnen til at bare rundt 700 av narkoleptikerne har fått en skikkelig diagnose og riktig behandling.

Heldigvis har forskere nå funnet beviser for at stoffet hypocretin har en finger med i spillet, og Hesla tror at effektive medisiner kan være på markedet innen fire til fem år.

Insomni

Søvnløshet betyr rett og slett at man ikke får sove noe særlig i det hele tatt. Enten sovner man sent på natta, ellers så våkner man alt for tidlig, eller med jevne mellomrom igjennom hele perioden.

De fleste av oss har nok ligget og vridd oss en natt eller to, når tannpine, kjærlighetssorg eller eksamensangst har stått på som verst. Men noen uheldige ligger og koper med sand i øynene natt etter natt.

- Ofte forsterker problemet seg selv, forteller Hesla. Kanskje man er bekymret for noe i en periode, og sover dårlig, og så blir man redd for ikke å få sove. Plutselig forbinder man soverommet med noe ubehagelig, og dermed er det enda vanskeligere å falle til ro.

Søvn kan være en ømtålig sak, som lett lar seg forstyrre av følelser eller forandringer, så hvordan kan man vite om man lider av en virkelig søvnsykdom? Per Egil Hesla pleier å stille pasientene tre spørsmål:

1. Er du lite uthvilt når du våkner om morgenen?
2. Faller du ofte i søvn ubeleilig?
2. Hvis du dupper av på dagtid, drømmer du?
 

Svarer man ja på alle tre kan det tyde på at man har et problem.