Lik musikk i alle hjerner

Musikk og bevegelser kobles til de samme følelsene i helt forskjellige kulturer. Det betyr at vi er født med koblingen, mener forskere.

Published

Studenter i USA og landbyboere i Kambodsja la stort sett de samme følelsene i musikken, viser en ny type forsøk.

Utgangspunkt for forsøkene var et syntetisk piano og en hoppende ball på en skjerm. Ballen hoppet utfra hvordan melodien gikk.

Hvis melodien gikk raskt, hoppet ballen fort. Store tonesprang ga høye ballhopp. Harmoniske toner ga rund og glatt ball, mens disharmoni ga ruglete ball.

Lag følelser

Forsøkspersonene ble delt i to grupper. En gruppe kunne styre melodien med fem spaker. Spakene regulerte tempo, tempovariasjoner, harmoni, tonesprang og retning opp eller ned på melodien.

Den andre gruppen kunne regulere på samme måte, men her styrte spakene tilsvarende bevegelse og form på ballene.

Så fikk forsøkspersonene oppgaven: Still inn spakene slik at musikken eller ballene uttrykker sinne, glede, fred, tristhet og redsel!

Stilte spakene likt

Resultatene var klare: De to helt forskjellige kulturgruppene stilte spakene likt.

Som eksempel: Både akademikere fra USA og landsbyboere fra Kambodsja uttrykte sinne med raske og fallende tonerekker i melodien, eller raske og fallende baller i bevegelsene.

Noen små forskjeller var det likevel. Kambodsjanernes sinne lignet også på amerikanernes redsel. Tilsvarende lignet fredelig kambodsjansk på glad amerikansk innstilling av spakene.

Men alt i falt spakene sammen med følelsene i 79 prosent av tilfellene i begge kulturene.

Kroppsrytmer

Forskerne mener at dette viser hvordan musikk og bevegelse har en felles opprinnelse i hjernen.

De spekulerer videre på om koblingen mellom musikk, bevegelse og følelser har med naturlige kroppsrytmer å gjøre.

For eksempel er tempoet i mange popmelodier 120 slag i minuttet. Det tilsvarer de 120 skrittene i minuttet ved vanlig gangfart.

Tidligere studier har også vist at rytmer utløser spesielle elektriske svingninger i sentrene for hørsel og bevegelse i hjernen.

Disse svingningene gir en behagelig følelse av å svinge med i rytmen, ifølge fagartikkelen som publiseres i Proceedings of The National Academy of Sciences (PNAS).

Utviklet oss

Mennesket er også den eneste arten som kan følge presise rytmemønstere. De gjør det mulig for grupper av mennesker å synge, tromme og danse, skriver forskerne.

Disse evnene kan ha knyttet menneskene sammen. De kan ha gitt oss den spesielle evnen til å danne grupper ut over nærmeste slekt, og bygge kompliserte samfunn.

Den dype, felles koblingen av musikk, bevegelse og følelser kan lære oss mer om hvordan menneskeslekten utviklet seg, ifølge forskerne.

Den kan også lære oss hvordan musikken oppstod.

Referanse:

Beau Sievers mfl: Music and movement share a dynamic structure that supports universal expressions of emotion, Proceedings of The National Academy of Sciences, doi/10.1073/pnas.1209023110