Selv om briller dukket opp i middelalderen, var kunnskapen om linser og forstørrelsesglass kjent lenge før. Det er funnet 4 600 år gamle konvekse steinkrystallinser blant gjenstander fra den egyptiske kulturen. Grekerne og romerne overtok mye av kunnskapen, og kjente også til kunsten å blåse glass. Dramatikeren Seneca skal ha “lest alle Roms bøker” ved hjelp av en glasskule fylt med vann som forstørrelsesglass.

Solbriller mot onde makter

Mens briller lot vente på seg, er solbriller en atskillig eldre oppfinnelse. For 2 000 år siden brukte kineserne farget glass foran øynene, trolig som beskyttelse mot onde makter. Og den romerske keiser Nero skal ha brukt en smaragd til å se gjennom under gladiatorkamper, sannsynligvis for å bruke grønnfargen til å skjerme for sollyset.

Men det virker ikke som romerne utviklet egne redskaper til hjelp for synet. Omkring år 100 f.Kr. sukker en romer i et brev over sin fremskredne alder og hvordan han ikke lenger kan lese på egen hånd, men må få slaver til å lese for seg.

Lesesteinen

Rundt år 1000 kom det første kjente synsverktøyet - forstørrelsesglasset. Redskapet var kjent som en “lesestein”, en avkappet del av en glasskule som kunne legges på pergament for å forstørre bokstavene. Dette ble til stor hjelp for langsynte munker som kunne fortsette å lese eller nedtegne bokstaver i høy alder og dårlig lys.

Brillemysteriet

Men hvem som oppfant brillene kommer an på øyet som ser. Et sted omkring år 1285 ble lesesteiner utviklet til briller i Italia, og flere kjempet om æren for oppfinnelsen. Salvano d’Aramento degli Amati fra Firenze og Alessandro della Spina fra Pisa hevdet gjennom innskrifter på sine gravsteder (!) at de var brillenes rette opphavsmann.

Uansett må briller ha dukket opp før år 1289, for dette året skriver et eldre medlem av den fremstående Popozo-familien:

- Jeg er så redusert av alder at uten hjelp av leseglasset kjent som briller ville jeg ikke lenger vært i stand til å lese eller skrive. Dette hjelpemiddel har nylig blitt utviklet til hjelp for eldre mennesker som lider av dårlig syn.

Populær oppfinnelse

De første briller brukte kvarts i stedet for glass og balanserte i en vinkel over nesen, med innfatning laget av bein, metall eller lær. Oppfinnelsen ble raskt populær, og spredde seg de neste hundre årene fra Italia utover Europa. Men ikke lenge etter ble brillenes framtidige konkurrent lansert for første gang - kontaktlinsene.

Da Vincis kontaktlinser

Typisk nok var det Leonardo da Vinci som hadde ideen. I 1508 laget han skisser der han beskrev hvordan glasslinser burde kunne plasseres direkte på øyet for synskorrigering. Men igjen var da Vinci langt forut for sin tid. Over hundre år senere beskriver Rene Descartes kontaktlinsers funksjon i mer detalj, men først på 1800-tallet hadde glassteknologien nådd et nivå hvor ideene kunne prøves i praksis.

Bedre brillerammer

I mellomtiden ble brillene stadig bedre. På 1500-tallet fikk man konkave linser for nærsynte. I neste hundreår lanserte spanske brillemakere rammer med silkesnorer som kunne hektes over ørene. I 1730 ferdigutviklet den engelske optikeren Edward Scarlett en innfatning med faste siderammer som hvilte på ørene, og kort etter kom hengslete, sammenleggbare siderammer.

Men selv om briller var svært nyttige, var de ikke like flatterende. Ikke minst selvbevisste franskmenn gjemte dem bort til privat bruk. I Spania derimot ble de båret som et symbol på distinksjon og verdighet.

Bifokale Benjamin

Benjamin Franklin introduserte bifokale linser på 1780-tallet. Han ble lei av å bytte briller for nært og langt hold, så han kappet linsene på tvers og monterte ulike halvdeler sammen til brilleglass.

- På denne måten, siden jeg bærer briller hele tiden, trenger jeg bare å flytte blikket opp eller ned ettersom jeg ønsker å fokusere fjernt eller nært, med riktige linser alltid tilgjengelig, skriver han om oppfinnelsen.

Utover på 1800-tallet kom brillevarianter som monokkel, lorgnett og pince-nez, men disse motebrillene var ikke like populære etter århundreskiftet.

Kontaktlinsen er tilbake

Nå begynner omsider kontaktlinsene å ta form. I 1887 får den tyske glassblåseren F.E. Muller fra Wiesbaden en spesiell utfordring. Klienten har fått et øyelokk ødelagt av kreft, og ønsker en beskyttende glasslinse over øyet som han kan se gjennom. Muller tar jobben og lager den første kontaktlinse av glass.

Kort etter melder den sveitsiske legen Adolf Eugen Fick og den franske optikeren Edouard Kalt hver på sin kant at de har brukt kontaktlinser for å korrigere dårlig syn.

Mindre og mykere

Det tar ikke lang tid før en rekke firmaer satser på produksjon av kontaktlinser. Men til tross for at utvalget av linser og glasstyper øker, er linsene stadig ganske plagsomme. De er store og dekker hele øyet, og kan ikke bæres i lang tid av gangen.

Det hjelper atskillig på komforten når optiker Kevin Tuohy i 1948 lanserer plastlinser som bare dekker regnbuehinnen i stedet for hele øyet. I Tsjekkoslovakia fører eksperimenter fram til et nytt, vannholdig plastmateriale, og i 1961 kommer den første moderne, myke kontaktlinsen på markedet.

718 år før Harry Potter

For 718 år siden fikk mennesker klart syn, selv om øynene sviktet. I dag er briller mest forbundet med nerder og Harry Potter, men i middelalderen var dette en utrolig oppfinnelse. En italiensk munk viste sin entusiasme i en preken i 1306:

- Det er ennå ikke 20 år siden kunsten å lage briller ble oppdaget - en av de viktigste kunster på vår jord.