Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Moskus er selve grunntonen i de fleste parfymedufter. Det brune stoffet kom opprinnelig fra en kjertel på moskushjorten som ligger mellom kjønnsorganene og navlen.
Moskus har et rykte som et afrodisikum, en duft som vekker erotiske følelser.
Nå har moskus fått en viktig rolle i nye forsøk. Forskere har snust seg fram nye indisier for en omstridt hypotese: Vi lukter ved hjelp av kvantevibrasjoner.
Som bil gjennom fast fjell
Mekanismen er slik: Når luktstoffet - for eksempel moskus - møter en sansereseptor i nesa, klarer elektroner fra reseptoren å vibrere seg gjennom moskusen.
Det blir som om en bil kunne kjøre tvers gjennom fast fjell. Det kunne bilen også klart, hvis den vibrerte som en bølge, slik som elektronet. Det kalles kvantetunnel-effekten.
Men elektronet klarer bare å vibrere seg gjennom moskusen hvis energien er riktig avstemt. Denne energien kan nesa bruke til å bestemme lukten.
Test mot skepsis
Hypotesen ble første gang framsatt av biofysikeren Luca Turin i 1996. Mange forskere er skeptiske.
De fleste mener isteden at nesa kjenner igjen luktstoffer ut fra formen på molekylene deres, omtrent som når en nøkkel passer i en lås.
Hvordan kan forskerne avgjøre hvilken hypotese som er riktig? Går det an å ha samme stoff, men forskjellige vibrasjoner? Hvis forsøkspersoner kunne lukte forskjellen, ville det gi poeng til Turins hypotese.
Slike forsøk er gjort flere ganger. De fleste luktstoffer inneholder nemlig hydrogen. Hydrogen finnes i en lett og en tung utgave. Det tunge hydrogenet vibrerer annerledes enn det lette.
Med andre ord: Samme luktstoff, forskjellig vibrasjon.
Lett og tung moskus
I en helt ny artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PLoS ONE) viser Turin og kollegene hans at forsøkspersoner kunne lukte forskjell på moskus med tungt og lett hydrogen.
Den lette moskusen luktet som vanlig: animalsk, jordaktig eller som treverk. Den tunge luktet nøtteaktig, brent.
For og imot
Annonse
Problemet er bare at andre forsøk har vist det motsatte. I 2004 klarte ikke forsøkspersonene å skjelne mellom tung og lett utgave av stoffet acetofenon, som lukter som blomster.
Dette resultatet ble publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience. Det prestisjetunge tidsskriftet mente at dette motbeviste vibrasjonshypotesen.
Turin og kollegene hans forsvarer seg med at dette kan skyldes hva slags og hvor mange kjemiske bindinger det er mellom hydrogen og stoffet karbon inne i de organiske molekylene.
Uansett har de siste resultatene med den sexy moskusduften vist at det fortsatt svinger av vibrasjonshypotesen til Luca Turin.