Slik kan en forsker også arbeide i felten: Magni Mohr dirigerer fotballspillere for å vise om lag 100 fotballkyndige forskere og trenere treningsøvelser på bakgrunn av vitenskapelig kunnskap. (Foto: Thomas Hoffmann)
Toppforskere skaper bedre fotballtrening
Selv spillere i verdensklasse bli enda bedre med hjelp fra vitenskapen. Toppforskere kommer her med gode råd til trenere og spillere.
Fakta
Gode treningsråd fra vitenskapen
Hvis du vil øke toppfarten hos spillerne, skal de ikke løpe på tvers av banen. Det øker riktignok pulsen – men fotballspillere får mer bedre trening i å starte og stoppe ved å spille på en liten bane, en mot en eller to mot to.
Kilder: Morten B. Randers Thomsen, KU, samt Carlo Castagna, Coverciano Lab, Italia.
Mange som følger med på fotball, tenker nok at en spiller som bare har løpt åtte kilometer i løpet av en kamp, har slappet litt vel mye av.
Men det er ikke riktig. Lange løp er selvfølgelig viktig, men vitenskapen fokuserer mer på såkalt høyintense løp – 15 kilometer i timen eller mer.
Kan ha avgjort gullkamp
Forskning viser for eksempel at evnen til å akselerere og snu raskt – også mot slutten av kampen – har avgjørende betydning for resultatet. I gullkampen i den danske Superligaen, mellom FC Midtjylland og FC København, ble dette nylig illustrert:
– Vi løp flere høyintense løp i første omgang enn vi pleier – og det samme gjelder andre omgang. Elleve prosent mer alt i alt. Og vi scoret to mål i de siste 17 minuttene av kampen, påpeker Mads Bendiksen, som står for tekniske analyser for FC Midtjylland.
Det går fortere i Premier League
Paul S. Bradley har analysert data for prestasjoner og trening fra 15 år med Premier League.
Bradleys analyser viser at gjennomsnittlig distanse har ligget ganske likt – om lag 10,5 kilometer – mens antallet høyintense løp har steget fra 120 til 170 per kamp.
Samtidig har antallet sprinter – løp på over 25 kilometer i timen – steget fra 30 til 55. Sprintdistansen har økt med hele 30 prosent.
Utviklingen skyldes særlig at sidebacker stadig oftere løper helt frem til motstanderens sekstenmeterfelt. Backer sprinter hele 60 prosent mer enn for få år siden.
Større krav til trening
Kravene til treningen av de enkelte spillerne har blitt mye mer individuelt.
– En back løper ikke på samme måte som en midtbanespiller. Mange snakker om at man skal trene fart og utholdenhet, men det som trengs, er posisjonsspesifikk trening, sier Paul S. Bradley, fysiolog og forsker ved Leeds Brackett University. Han har også praktisk erfaring med treningsforsøk hos Premier League-klubben Newcastle.
Slik bør fotballspillere trenes
En midtbanespiller løper mye, sprinter en gang imellom, og løper i mange forskjellige retninger. En kantspiller løper derimot mye rett frem, med mange sprinter. Det krever forskjellig trening.
Treningen kan planlegges ved å analysere de løpene en spiller gjennomfører i kamp.
Stor forskjell
Magni Mohr, som er forsker ved Göteborgs universitet og tidligere vært tilknyttet den fysiske treningen i Premier League-klubben Chelsea, mener det viktigste er variasjon mellom høy og lav intensitet – det er den rytmen man møter i en fotballkamp.
Mohrs er enig i at man må skreddersy treningsopplegget.
– Vi så på taktikk, teknikk og fysikk for hver spiller. Noen skulle forbedre sprint, andre driblinger, andre høyintense løp. Jeg plukket ut fem minutter med video fra hver kamp. De tok jeg med til treneren, slik at vi kunne diskutere tiltak for den enkelte spilleren. Man skal huske at kampsituasjoner varierer fra spiller til spiller, så det var slett ikke det samme å analysere John Terry og Frank Lampard, forteller Mohr.
Målinger gir overblikk
De videoklippene Magni Mohr refererer til, stammer fra en rekke avanserte videokameraer på Chelseas hjemmebane, Stamford Bridge. I FC Midtjylland har man siden januar hatt tilsvarende kameraer.
Det kan kanskje virke ekstravagant, men det gir masse hjelp til trenerne i klubbene, forteller Mads Bendiksen fra klubben.
– En trener har nok en fornemmelse av hvem som er de tre sterkeste i troppen. Men vet han også hvem som er nummer 16? Det er også viktig. Ett eksempel: Hvem scoret det avgjørende målet i cupfinalen for FCK? Brandur Olsen, som ikke er en del av startoppstillingen. Hvem scoret det avgjørende mål for oss mot FCK? André Rømer, som er reserve. Man må se på hele troppen, mener Bendiksen.
Viktig med videosystemer
Systemer som ProZone (i Premier League), ZXY (i FC Midtjylland) og Bagadus (brukt sammen med ZXY i Norge) koster penger, men de er viktige, mener teknisk direktør Peter Rudbæk i DBU.
– Uten vitenskap har vi ikke så gode sjanser i et lite land som Danmark, konstaterer den tidligere topptreneren.
– Slike systemer kan bidra med mye kunnskap om de enkelte spillernes arbeidsmønstre og hvordan treningen kan tilrettelegges, sier Peter Krustrup, professor ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
