forskning.no publiserte nylig en sak om at alle egg smaker likt, uavhengig om verpehønene har sittet i bur eller gått fritt rundt.

• Les mer: Egg smaker likt

Dette er det 12 kvinner som har smakt seg frem til.

Kvinnene er fast ansatt ved forskningsinstituttet Nofima, og utgjør det institutttet kaller sitt sensoriske panel.

Panelet med sansekvinnene brukes hver gang instituttet er ute etter objektive sansebeskrivelser av mat, som smak, lukt og utseende.

Kvinner er best

- Kvinner scorer ofte bedre enn menn i tester på grunnsmaker, som salt, søtt, surt og bittert, forteller Margrethe Hersleth, seniorforsker ved Nofima. 

- I tillegg ser vi at kvinner ofte er bedre til å finne ord som beskriver smakene, legger hun til.

Josefine Skaret leder Nofimas sensoriske laboratorium, og ledet undersøkelsen med eggsmakingen.

- Vi plukker kun ut de som har best sanser. Det er ikke noe bevisst valg at det er bare damer.

- Vi har altså ikke ekskludert menn, vi vil bare ha de beste, sier Skaret.

Mannen ble slått på målstreken

Skaret forteller at sist de skulle ansette tre nye supersansere til panelet var det en mann som kom ganske langt.

Testene jobbsøkerne må igjennom går på grunnsmaker og lukter, og den mannlige søkeren ble slått ut av damene helt på slutten.

Skaret og Hersleth presiserer at når det er snakk om forbrukerstudier hvor det er viktig å kartlegge befolkningen som helhet, tar de inn like mange menn som kvinner.

- Det er bare til objektive undersøkelser vi bruker panelet, for eksempel for å finne ut hvilke matvarer som smaker mest søtt eller mest salt. 

- I panelet er det kun gode sanser som er viktig, og vi spør aldri våre trente dommere om hva de liker best, forteller Skaret. 

For å unngå støy

Da Hanne Lehn skulle velge studiedeltakere til et forskningsprosjekt som blant annet innebar hukommelsesoppgaver med lukter, lyder og bilder valgte hun bare kvinner.

- Det finnes studier som indikerer at kvinner er flinkere enn menn til å detektere en lukt, altså både det å kjenne om det er en lukt i rommet i rommet og det å kjenne igjen hva lukten er, sier Lehn.

Hun er postdoktor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

- Når det finnes grunner til å tro at det er forskjeller mellom kjønnene, så ønsker vi å begrense oss til kun det ene, fortsetter hun.

Lehn forklarer videre at dette er for å minimere sjansen for unødvendig ulike svar fra testpersonene.

- Forskjeller gir støy i resultatene. Når vi prøver ut noe som er ganske nytt er det viktig for oss å vite at vi kan måle uten støy.

Menn navigerer alene

Lehn forteller om motsatt tilfelle i studier innen navigasjon. Der er det nemlig menn som regjerer.

- Enkelte studier har indikert at menn er bedre på å finne frem på nye steder og orientere seg i rommet. Hvis du ikke vil at store forskjeller mellom deltakerne skal påvirke resultatene, kan det være naturlig å velge bare menn i første omgang.

- Spesielt hvis det er en vanskelig oppgave som skal undersøkes, forteller Lehn.

Kjønnsdeling sparer altså støy, men slik forskning gir ikke et komplett bilde.

- Når vi får resultatene kan vi ikke generalisere dem til mer enn halvparten av populasjonen i beste fall. Derfor blir det nødvendig med oppfølgingsstudier, for eksempel med bare menn, eller med begge kjønn, sier Lehn.

Vet ikke nok

Biolog Dag Olav Hessen mener at mer kunnskap om både forskjeller og likheter mellom kjønnene er nødvendig for forskningen.

- Det er helt klart at vi med sannsynlighet kan tro det er forskjeller der det egentlig ikke er det også. I det tilfellet er det ingen grunn til å gjøre kjønnsdeling, og det er derfor like viktig å vite hvor det er likheter som forskjeller, sier Hessen.

Han tror det er kvinnens tradisjonelle rolle som omsorgsperson som har gitt dagens kvinne en sansefordel over mannen. 

- Det er klart kvinner har bedre luktesans, muligens også bedre smakssans, det henger jo sammen. 

- Den evolusjonære årsaken til det kan være at det for kvinnen som primær omsorgsperson har vært viktig med skjerpede sanser, blant annet for å vite om maten er dårlig eller ikke dårlig, sier Hessen.

Alle forskerne forskning.no har snakket med til denne artikkelen er enige om at kjønnsforskjeller er viktig å vurdere.

- Det er klart at dette har betydning hvis du skal teste grupper, for eksempel innen lukt. Hvis du ikke korrigerer for kjønn, så kan det komme feil ut, sier Hessen.

Han tror allikevel kunnskapen på dette feltet er mangelfull.

- Vet vi nok om disse forskjellene i dag?

- Nei, antakelig ikke.

Fargeblinde menn

Johan Fredrik Storm er professor i hjerneforskning ved Institutt for Medisinske Basalfag ved UiO. Han forteller om flere av sanseforskjellene forskere har funnet.

- Det er velkjent at den vanligste formen for fargeblindhet forekommer oftere blant menn enn blant kvinner fordi den skyldes kjønnsbundet arv, sier Storm.

I følge Store Norske Leksikon på nett, snl.no, må en kvinne arve anlegget for fargeblindhet fra begge foreldrene for å selv bli fargeblind, mens menn bare trenger å arve det fra moren sin.

Derfor er åtte prosent av alle menn fargeblinde, mot knapt en prosent av kvinner. 

- Så vidt jeg vet er det ingen dypere, evolusjonære årsaker til at menn oftere er fargeblinde, legger Storm til. 

Lukter bra partnere

Hjerneforskeren trekker også inn en mulig ekstra kjønnsforskjell når det gjelder luktesansen. 

- Det har vært rapportert resultater som tyder på at kvinner kan lukte likhet i gener, og dermed velge de partnerne som har ulike gener som dem selv, men disse funnene er kontroversielle.

Storm mener også at mer kunnskap på dette feltet er viktig. 

- Det er klart at det kommer an på problemstillingen, men dersom man kan påvise en systematisk forskjell i sanseevnene hos kvinner og menn, bør man naturligvis ta tilbørlig hensyn til dette i videre forskning, sier han.

Etiske regler

- Jeg vet ikke hvor problematisk det er i dag med kjønnsselektiv forskning, men vil tro at de som velger enten en gruppe eller en annen har en grunn til det, sier Jacob Hølen.

Hølen er sekretariatsleder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).

- Problemet blir jo hvis utvalget bli skjevt av ren ubetenksomhet, mener han. 

Helsefaglig forskning er regulert av helseforskningsloven. Dette innebærer at helsefaglige forskningsprosjekter må søkes inn og forhåndsgodkjennes av forvaltningsorganet REK.

Vurderingen går blant annet på utvalg og balanse av kjønn, og NEM er klageinstans for vedtak fattet i REK.

I REKs siste årsmelding står det at de hadde 1735 nye søknader til helsefaglige forskningsprosjekter i 2010. 211 av disse var prosjekter på bare ett kjønn.

Dette er det i mange tilfeller helt naturlige grunner til. Det kan for eksempel være forskning som gjelder testikkelkreft. 

I et av punktene i søknadsskjemaet til REK må forskere svare på at de har vurdert utvalget når det gjelder kjønn på deltakerne i studien.

- Bør forskere vurdere denne forskjellen oftere eller sjeldnere enn de gjør i dag?

- Det er først og fremst i medisinske studier for utvikling av generell helsehjelp at det er et problem hvis man ikke har med begge kjønn.

- Du kan jo ikke generalisere resultatene ut over de grupper som er med i studien, og et legemiddel kan ha ulik effekt på menn og kvinner, svarer Hølen.

Feromonjakten gir bedre sanser

Det er ikke bare mennesker som har kjønnsforskjeller når det gjelder sansene. Også i forsøk med insekter må forskerne holde sansetungen rett i munnen.

Hanna Mustaparta er professor ved NTNU og forsker på nevrobiologi hos insekter.

- Hos nattsvermerne vi studerer gir feromonene en sanseforskjell, forteller professoren.

Hun forklarer videre at fordi det ene kjønnet skiller ut feromoner, så har det andre kjønnet utviklet sensitivitet for det.

- Hos nattsvermere og sommerfugler er det oftest hunnen som utskiller feromoner, og da er det hannen som har mer velutviklede sanser enn hunnen for akkurat de stoffene.

- Mens hunnen kanskje har bedre sanser for andre stoffer, legger hun til.

Mustaparta forteller at mens de velger hanner til studier med feromoner, bruker de mest hunner i planteduftstudier.

- Vi har ikke sett så stor forskjell på hunner og hanner her foreløpig.

De har imidlertid valgt hunner nettopp for å undersøke om det kan være flere forskjeller i sansene enn det de vet i dag.

- Hunnene skal både finne nektar og finne et sted å legge egg. Derfor tenker vi at de kanskje har større sansebehov, og det ønsker vi å finne ut mer om, sier Mustaparta.