Det krever ikke mange reiser til Sør-Europa for å se et mønster. Spanjoler, italienere og portugisere er både lavere og mer overvektige enn oss. Men er det våre forfedres arv, eller miljøpåvirkninger, som avgjør? Forskere har funnet en ny metode som skal brukes til å besvare spørsmålet.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Det krever ikke mange reiser til Sør-Europa for å se et mønster. Spanjoler, italienere og portugisere er både lavere og mer overvektige enn oss. Men er det våre forfedres arv, eller miljøpåvirkninger, som avgjør? Forskere har funnet en ny metode som skal brukes til å besvare spørsmålet. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Derfor er nordeuropeere høye og slanke

Forskere har klart å påvise at seleksjon har formet europeeres høyde og vidde. Dermed kan de for første gang skille betydningen av arv og miljø for sammensatte egenskaper.

Published

En internasjonal gruppe forskere har undersøkt genene til folk i Europa. De kan nå bekrefte noe mange av oss allerede vet: Vi skandinaver er høye og slanke.

Forskerne mener det er genetiske årsaker som ligger bak forskjellene i høyde og omfang mellom europeiske befolkninger. De viser at skandinaver gjennom evolusjonen har fått gener som gjør oss høyere og slankere enn søreuropeere.

– Da Europa ble befolket, var det sannsynligvis noen trekk som passet bedre i områdene ved Middelhavet og noen som passet best i Nord-Europa, sier Matthew Robinson ved University of Queensland i Brisbane, Australia, som har ledet studien.

Banebrytende metode

Bak resultatene ligger en ny metode som kan si noe nytt om det eldgamle spørsmålet om arv og miljø: Hvor mye arv og hvor mye miljø er det som ligger bak forskjellene mellom befolkninger?

Metoden kan også brukes om hvor mye genene har å si for komplekse sykdommer som diabetes type 2, demens og schizofreni.

– Metodologisk er det veldig spennende. Denne tilnærminger lar oss undersøke hvilke mekanismer som ligger til grunn for forskjeller mellom og innen land eller befolkningsgrupper når det gjelder komplekse trekk, sier professor Thomas Werge ved Københavns Universitet.

Han har deltatt i studien som nettopp er publisert i tidsskriftet Nature Genetics.

Arv og miljø blandes sammen

Befolkninger i forskjellige land og regioner kan ha ganske stor variasjon i høyde, levealder og risiko for forskjellige sykdommer. Forskerne har lenge lurt på hvor stor rolle genene spiller for dette, sammenlignet med miljø og oppvekst.

Problemer med å undersøke dette er at trekkene er veldig komplekse. Tidligere studier har for eksempel vist at hundrevis av genetiske faktorer påvirker hvor høye vi blir, men samtidig påvirkes det av kostholdet. For å gjøre det enda mer forvirrende påvirker miljøet og genene hverandre.

– Mennesker vokser bare opp ett sted, så vi kan ikke gjennomføre eksperimenter hvor vi sender folk med forskjellig genetikk rundt i forskjellige land, påpeker Robinson.

Forskjeller i gener er ikke forklaringen på hvorfor noen land opplever større problemer med fedme enn andre. Årsaken skal derimot finnes i miljøet.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Forskjeller i gener er ikke forklaringen på hvorfor noen land opplever større problemer med fedme enn andre. Årsaken skal derimot finnes i miljøet. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Kan skille arv fra miljø

Nå har forskerne i stedet utviklet en ny metode. De utnytter en type genetiske studier som har kommet de siste årene, GWA-studier (Genome-Wide Association).

Disse studiene egner seg godt for å finne genetiske faktorer, men sier ikke noe om hvor mye de samlet betyr for forskjeller mellom befolkninger.

Robinson og de andre forskerne brukte dataene fra to nye GWA-studier for henholdsvis høyde og kroppsmasseindeks (BMI – en formel for om en person er under- eller overvektig).

De identifiserte 2660 genetiske markører (små deler av arvemeterialet DNA) for høyde og 11 919 for BMI. Deretter laget de en modell for å beregne høyde og BMI – kun ut fra de genetiske markørene.

For å isolere fra miljøfaktorer valgte ut de 17 500 søsken i GWA-studiene. Søsken har arvet forskjellige markører fra foreldrene sine, men har vokst under samme betingelser. Dermed kan forskerne komme nærmere inn på det rene genetiske bidraget.

Deretter tok forskerne 9416 mennesker fra 14 land i Europa og kartla de genetiske markørene deres. Resultatene satte de inn i modellen, og deretter sammenlignet de resultatene for ulike land.

Studien viste at 24 prosent av høydegenetikken er knyttet til land, mens det for BMI-genetikken gjelder åtte prosent. Resten er felles for alle befolkninger.

Evolusjon for høyde og BMI

Forskerne kom fram til at markører som øker høyden, er vanligere i det nordlige Europa uten at det kan forklares som tilfeldig evolusjon. Det må altså ha vært en fordel med denne egenskapen i disse områdene. Dette kalles seleksjonspress og er drivkraften i den naturlige seleksjonen.

I gjennomsnitt er dansker, svensker, nordmenn og nederlendere 6–7 centimeter høyere enn italienere og spanjoler, mens briter, belgiere og franskmenn ligger midt imellom.

Akkurat hvilket seleksjonspress som ligger bak forskjellene, kan ikke forskerne si. En mulighet er seksuell seleksjon: At det har vært sexy å være høy, og derfor har høye individer fått flere barn.

En annen mulighet kan være at nordeuropeere har større innslag av de tidlige jegerne og sankerne i genene, mens søreuropeeres gener er mer dominert av bønder.

Forskerne fant også andre interessante ting. Nemlig at høydemarkørene ser ut til å henge sammen med BMI: jo flere høydegener, jo flere BMI-senkende markører.

– Forskningen vår peker på at de høye nasjonene er genetisk disponert til å være slanke, sier Matthew Roberts.

Høyde er arv

For å undersøke hvor mye som skyldes miljø og hvor mye som skyldes arv, tok forskerne frem målebånd og badevekt. Deretter sammenlignet de modellens spådommer med den faktiske høyden og med BMI.

Det viste seg at modellen stemte ganske godt.

De genetiske faktorene er i seg selv nok til å forklare forskjellene på høye og lave befolkninger i Europa. Slik er det ikke med livvidden, for her forsvinner genenes bidrag i miljøfaktorene.

Det vil si at genene kan forklare forskjellene i høyde, mens miljøfaktorer avgjør om et land har tykke eller slanke befolkninger.

Bedre forståelse av fedme

Det siste funnet er interessant ettersom minst 135 millioner europeere er overvektige.

Genetikk spiller en rolle, men genene kan altså ikke forklare forskjellene mellom befolkningene. Miljø, for eksempel kosthold og mosjon, er langt viktigere.

– For de landene med større BMI enn det vi kunne forutsi genetisk, kan vi se på hvilke miljøfaktorer som er annerledes, sier Matthew Roberts. – Det kan vise at det er behov for å hjelpe folk med å treffe sunnere livsstilsvalg.

Referanse:

Matthew R. Robinson mfl: Population genetic differentiation of height and body mass index across Europe. Nature Genetics, september 2015. doi:10.1038/ng.3401. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.