Forskere ved deCODE i Reykjavik har lett etter deler av det menneskelige arvestoff der enkelte gener har blitt snudd bak fram. Den slags skjer av og til, som en rent tilfeldig mutasjon, og resultatene av slike mutasjoner kan til tider være store og avgjørende for livets utvikling.

Én slik inversjon fanget forskernes oppmerksomhet fordi den dukker opp hos 20 prosent av alle europeere, mens den er sjelden i Afrika og ikke eksisterer andre steder i verden.

Dramatiske forskjeller

Forskerne analyserte derfor familiene til 30 000 islendinger, og fant at de kvinnene som hadde den nevnte inversjonen i gjennomsnitt hadde 3,5 prosent flere barn enn de som ikke hadde den.

Dette er dramatiske forskjeller, sett i et evolusjonært lys. En økt reproduksjon på 3,5 prosent over hundrevis og tusenvis av år er en sterk evolusjonær kraft - etter et gitt antall generasjoner burde en slik genetisk fordel nærmest utrydde andre genetiske variasjoner.

Det pussige er at mutasjonen (inversjonen) er tre millioner år gammel. Det er altså tre millioner år siden den fant sted. Så hvorfor finnes den bare hos europeere?

Svarene er flere, og de fører alle til at vi snart må velge.

Motvirkende kraft

Ett svar kan være at denne antatte økte formeringsevne holdes i sjakk av en annen motvirkende kraft - en eller annen ulempe med genet som vi i dag ikke kjenner. Dette kan godt være tilfelle, men det endrer likevel lite med det som følger:

Selv om mye er ukjent innen menneskets forhistorie, har forskere på menneskets utvikling de siste årene stått fjellstøtt på enkelte sentrale punkter.

For det første er det en slags enighet om at alle dagens mennesker stammer fra den samme stammen av forfedre - som bodde i Øst-Afrika en gang for litt mer enn 100 000 år siden.

Mye fossilt og genetisk materiale tyder på at det var slik, men en del tyder også på at det ikke var slik, og jeg har lenge hatt en følelse av at enkelte forskere har falt ned på “Ut av Afrika-teorien” fordi denne gjør dagens ulike menneskeraser yngre. Vi er likere enn hverandre enn man skulle tro, som Stephen Jay Gould yndet å påpeke.

Revurdere opprinnelseshistorien?

Hvis alle mennesker på jorda i dag stammer fra samme, relativt nylige opprinnelse - hvordan forklarer man da en tre millioner år gammel mutasjon som bare finnes i europeere og ikke andre steder?

Det er nå man kan lure på om man bør revurdere opprinnelseshistorien, eller ofre en annen yndlingsteori, nemlig den om at Homo sapiens aldri paret seg med neandertalerne.

En annen mulig tolkning av disse nye genetiske og islandske funnene er nemlig at hele denne befruktningsøkende mutasjonen kommer utenfra - fra en annen menneskeart. Det ville jo redde “Ut av Afrika-teorien”.

Neandertalerne på banen

Imidlertid fordrer dette at mennesket på et eller annet tidspunkt - for 50 000 år siden, sier de som sysler med problemet - innledet seksuelle forbindelser med individer av en annen art - les neandertalerne.

Mutasjonen kan komme fra disse, og siden det var i Europa neandertalerne levde, forklarer det hvorfor det stort sett er i Europa mutasjonen finnes i dag.

Spekulativt. Og slett ikke så paradigmeveltende som jeg antydet i linjene over. Selv edruelige og korrekt tenkende humanevolusjonister jeg har snakket med, mener at andelen neandertalergener i vårt arveapparat kan være høyere enn vi tror.

Samtidig altså, med at det stadig dukker opp rapporter som slår fast at mennesket og neandertaleren aldri slo seg sammen (se for eksempel denne artikkelen). Forvirret?

Originalartikkelen finnes på Nature Genetics.