Dreper celler som gir hjernekreft

Morderceller fra skreddersydde donorer kan gi håp for hjernekreftpasienter.

Publisert
Her er et mikroskopbilde fra bukhulen til en mus 48 timer etter at forskere har sprøytet inn kreftceller. Kreftcellene er omringet av immunceller, som er i ferd med å drepe dem. (Foto: København Universitet)
Her er et mikroskopbilde fra bukhulen til en mus 48 timer etter at forskere har sprøytet inn kreftceller. Kreftcellene er omringet av immunceller, som er i ferd med å drepe dem. (Foto: København Universitet)

Personer som får den mest aggressive hjernekreften – glio­ blastoma – overlever i gjennomsnitt omtrent 14 måneder.

Men bare hvis de får den beste tilgjengelige behandlingen.

– Problemet er at svulsten vokser svært raskt, forklarer førsteamanuensis Martha Chekenya Enger.

– Selv om en klarer å lokalisere hovedsvulsten, så er likevel hjernen pepret med kreftceller som raskt blir til nye svulster.

Chekenya Enger forsker på denne mest aggressive hjernekreftformen, som ikke lar seg stoppe av tradisjonell kreftbehandling, som kirurgi, stråling og cellegift.

Dette er et mikroskopbilde fra en mus som ikke har immunceller. Her er kun en sammenklumping av kreftceller og røde blodlegemer. (Foto: København Universitet)
Dette er et mikroskopbilde fra en mus som ikke har immunceller. Her er kun en sammenklumping av kreftceller og røde blodlegemer. (Foto: København Universitet)

Tross behandling oppstår kreften fort på samme eller et annet sted i hjernen.

Motvirker svulstvekst

Forskeren og hennes forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen har tatt utgangspunkt i noen av kroppens egne immun- eller morderceller.

Hun har også sett på hvordan svulsten klarer å omgå immunsystemet.

Ved å tilføre kroppen flere morderceller mener forskerne at immunforsvaret kan motvirke vekst av hjernesvulsten hos pasientene.

– Svulsten vet hvilke celler i immunforsvaret som det er viktigst å unngå, sier  Chekenya Enger.

– Vi har funnet ut at det å tilføre flere morderceller fra friske donorer kan bidra til å drepe svulstcellene.

I laboratoriet observerte hun at donorer som hadde naturlige morderceller med bestemte egenskaper, fungerte vesentlig bedre enn tilsvarende celler fra andre donorer.

Svulstene forsvant rett og slett i enkelte tilfeller.

– Ved å identifisere og velge de mest potente donorene snakker vi ikke lenger om skreddersydd medisin, men om skreddersydde donorer, sier Chekenya Enger.

Martha Chekenya Enger. (Foto: Universitetet i Bergen)
Martha Chekenya Enger. (Foto: Universitetet i Bergen)

– Det betyr at vi ikke bare kan finne biomarkører på svulsten som gjør at den responderer, men at vi også kan finne biomarkører på donoren for å finne akkurat den donoren man trenger til den bestemte svulsten.

Unngår stråleskader

I tillegg til å tilføre morderceller, fant forskerne ut at de mest aggressive og motstandsdyktige kreftcellene besitter et bestemt molekyl som kalles NG2.

Dette gjør at kreftcellene trekker til seg mer næring og unngår stråleskader.

Pasienter som har mange slike molekyler på overflaten av kreftcellene lever langt kortere enn pasienter med svulster uten disse molekylene.

Chekenya Enger brukte dessuten et antistoff som gjør det lettere for mordercellene å gjenkjenne kreftcellene slik at de kan drepes.

– Det var en veldig effektiv kombinasjon, men ikke optimal. Vi så at svulstene ble redusert og at forsøksdyrene levde mye lenger, forteller hun og legger til at forskerne står overfor store utfordringer.

For selv om gjennomsnittlig overlevelse er økt med noen få måneder, dør nesten alle pasienter som får denne typen hjernesvulst.