Vaksiner mot leddgikt, diabetes og allergi

Autoimmune sykdommer som leddgikt, diabetes type 1 og allergi gjør livet vanskelig for millioner av mennesker verden over. Nå har genforskere funnet en måte å skru av de løpske immuncellene som angriper sin egen kropp.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nå i disse krigstider er det kanskje på sin plass med litt krigsretorikk, og begrepet friendly fire fortjener absolutt en plass på helsesidene.

Noen av menneskenes mest plagsomme lidelser skyldes nemlig at kroppens forsvar går til angrep på egne celler.

Dette kalles autoimmune reaksjoner, og er årsaken til blant annet reumatisme, diabetes type 1 og allergi. Til nå har behandlingen av slike sykdommer dreid seg om forsøk på å dempe slitsomme symptomer. Nå ser det imidlertid ut til at australske forskere er på sporet av en liten genteknologisk revolusjon.

Slik virker immunsystemet

Immunsystemet er satt sammen av en god del forskjellige elementer. Dendrittiske celler og T-celler er to av dem.

"Dendrittiske celler fra blodet. (Foto: Ranjeny Thomas)"
"Dendrittiske celler fra blodet. (Foto: Ranjeny Thomas)"

Dendrittiske celler er en slags sladreceller som blant annet finnes i lymfeorganene, huden og blodet. Jobben deres er å snuse opp ubudne gjester og sladre til resten av systemet. Det gjør de ved å spise celler, bakterier og virus som de kommer over på sin vei igjennom kroppen. Deretter sladrer de om hva de har funnet ved å stille ut avknekte biter av fangsten på utsida av cellen.

- Dermed begynner den interessante prosessen der immunsystemets T-celler skal tolke de forskjellige bitene på overflaten av de dendrittiske cellene, og skille biter av inntrengere fra biter av kroppens øvrige døde celler, forteller Grethe Foss fra Bioteknologinemnda til forskning.no.

Drar T-cella kjensel på noe, aktiveres den, og setter dermed i gang et passelig angrep for å bli kvitt uhumskhetene. Problemene oppstår når T-celler misforstår, og kjenner igjen biter av kroppens eget vev. Da oppstår en autoimmun reaksjon. I framtida kan den australske teknikken sette en stopper for akkurat dette.

Skrur av

"Associate Professor Ranjeny Thomas og teamet ved UQ. (Foto: Cris Stacey)"
"Associate Professor Ranjeny Thomas og teamet ved UQ. (Foto: Cris Stacey)"

Forskerne fra Queensland University har klart å slå ut et av genene i de dendrittiske cellene, og dermed forandres overflaten litt. Når en overivrig T-celle
kjenner igjen et av kroppens egne stoffer på utsiden av den modifiserte dendrittcellen, skjer akkurat det motsatte av normalt. I stedet for å bli aktivert, skrus T-cellen rett og slett av.

- Og det kan jo være kjempesmart, sier Foss. Dermed fisker man rett og slett ut de T-cellene som har misforstått, og skrur dem av. Foreløpige forsøk i laboratoriet tyder på at de genmodifiserte dendrittiske cellene vil kunne dempe akkurat de immuncellene som oppfatter kroppens eget vev som fremmed.

Mangler ennå kunnskap

Men for å få tak i de løpske T-cellene må man vite hvilket stoff de reagerer på, og her har nok vitenskapen et stykke igjen å gå. I noen former for allergi, for eksempel glutenallergi, har man funnet ut hvilket stoff kroppen reagerer på, men når det gjelder reumatisme og diabetes er man fremdeles i tåka.

Forskerne fra Queensland belager seg også på at det kan gå lang tid før et brukbart produkt er på markedet, men om ti år kan vi kanskje ha gode vaksiner mot både leddgikt og diabetes. Og det er nok best å ta den tiden man trenger.

Når man lager nye celler som skrur av deler av immunsystemet er det nemlig best å holde tunga rett i munnen, så man ikke slumper til å slå av hele greia.

The University of Queensland

Powered by Labrador CMS