Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Homo heidelbergensis
Homo heidelbergensis dukket for omtrent 600 000 år siden, og var mye mer intelligent enn Homo erectus som dukket opp allerede for 1,85 millioner år siden.
Med Homo heidelbergensis kom mange nye redskaper og mer typisk menneskelig atferd.
Hjernen var så mye som 93 prosent av størrelsen vår, og de var 1,80 meter i gjennomsnitt. De var mer muskuløse enn oss.
Man vet ikke nøyaktig i hvilke områder denne arten holdt seg, men det er klart at de fantes i Europa og Afrika i flere hundre tusen år.
Selv om de var de mest avanserte på sin tid, var deres redskaper langt enklere enn redskapene til neandertalere og senere Cro-magnon.
Det er nesten sikkert at Homo heidelbergensis kontrollerte ild, og det er mulig at de hadde et enkelt språk.
Det er også mulig at dette var den første menneskearten som begravet sine døde.
Kilde: Wikipedia
Det hevder et team av spanske og amerikanske forskere etter å ha studert fem fossile skaller som er funnet i fjellområder i Spania.
Skallene er av typen Homo heidelbergensis, som sees som mulig forfar til både neandertalerne og senere til det moderne mennesket.
Målingene av ben og hulrom i mellomøret og det ytre øret viste at ørene var egnet til å høre lyder mellom to og fire kilohertz. Dette er det viktigste området for å forstå menneskelig tale, skriver New Scientist.
Øret måtte utvikles
Man skulle kanskje tro at det var en selvfølge at tidlige menneskearter kunne høre tale, og at dyr også kan det. Så enkelt er det faktisk ikke.
Sjimpanser er for eksempel ganske dårlige til å høre akkurat de frekvensene talespråk gjerne ligger på. Deres ører er stilt inn på frekvenser rundt én kilohertz og rundt åtte kilohertz.
Analysene viste at Homo heidelbergensis hadde utviklet langt bedre hørsel i frekvenser som er typiske for tale enn hva sjimpanser har.
Kunne de snakke?
Sensitiviteten i disse nærmenneskenes ører nærmer seg det moderne menneskets evne til å høre tale. Det kan tyde på at de også var i stand til å skille mellom talelyder.
- Det menneskelige øret skiller seg fra sjimpanser og de fleste andre apers ved at det har en relativt høy følsomhet for lyder mellom to og fire kilohertz, skriver forskerteamet.
- Og det er et register som inneholder relevant informasjon i talespråk. I dette frekvensområdet hadde disse nærmenneskene trolig en hørselskapasitet på nivå med det moderne mennesket, skriver teamet.
Også tidligere har man luftet muligheten for at Homo heidelbergensis kunne ha et slags talespråk. Denne undersøkelsen gir anatomisk støtte til den hypotesen.
Referanse:
"Skalle av Homo Heidelbergensis som ble funnet i Tautavel i Frankrike. Den er mellom 200 000 og 400 000 år gammel. (Foto: Michigan State University)"
Proceedings of the National Academy of Sciences (DOI: 10.1073/pnas.0403595101)
