Negler er i bunn og grunn flate versjoner av klør, og det er bare vi primater som har dem. En ny studie viser at en liten lemuraktig apekatt hadde negler allerede for over 55 millioner år siden.

Neglene gjorde det blant annet lettere å gripe ting, og det er takket være neglene at våre fingertupper er såpass følsomme som de er.

Apen var bitteliten – bare om lag 15 centimeter lang – og hadde enda mindre klør.

Minste negler noensinne

Forskerne har funnet og analysert hele 25 nye fossiler etter apen Teilhardina brandti, en utdødd lemuraktig ape som levde helt i starten av tidsperioden eocen, som varte fra for 56 til 34 millioner år siden.

– Dette er de minste ekte neglene vi kjenner til, det være seg blant levende eller utdøde primater, sier Ken Rose, hovedforfatter bak studien, i en pressemelding fra University of Florida.

Tidligere har forskerne antatt at negler utviklet seg samtidig med at primatene ble større. Det er fordi store primater med store klør ville ha problemer med å gripe små greiner i klatringen. Negler er derimot godt egnet til gripetak også på små gjenstander.

Men lille T. brandti indikerer nå at den teorien ikke stemmer:

– Dette funnet viser at det ikke er sannsynlig at negler utviklet seg med store kropper, sier Rose.

Levde sammen med de første hestene

Hovedforskjellen mellom menneskers og andre primaters fingre og negler, er at vi har bredere fingertupper enn de andre primatene. Den utviklingen ser ut til å ha skjedd omtrent samtidig med at vi mennesker plukket opp de første steinredskapene, for 2,5 millioner år siden.

T. brandti levde på jorden i en periode som kalles paleocen-eocen-termalmaksimumet (PETM), en periode da gjennomsnittstemperaturen for jorda lå omtrent 8,3 °C høyere enn i dag. I den perioden dukket blant annet hesten opp, og svært mange dyr ser ut til å ha fått en mindre kroppsstørrelse.

Fossilene som er beskrevet i studien ble funnet i Bighorn-området i Wyoming, USA, og T. brandti er også det den tidligste arten av ekte aper, eller euprimater, forskerne kjenner til fra Nord-Amerika.

Basert på aldersbestemmelsen av fossilene, og analyser av arter i Teilhardina-slekten fra andre steder i verden, har forskerne kommet frem til at artene må ha spredd seg ut fra Asia, gjennom Europa, og endt opp i Nord-Amerika.

– Disse primatene var ekstremt tett beslektet med primater fra Europa, både morfologisk, altså i utseende, og i tid, sier Rose.

Studien er publisert på nett i tidsskriftet American Journal of Physical Anthropology.

Kilde:

K. D. Rose m.fl.: New fossils of the oldest North American euprimate Teilhardina brandti (Omomyidae) from the paleocene–eocene thermal maximum. American Journal of Physical Anthropology, publisert online 12. august 2011 (les sammendrag)