Annonse
Symptomene på smittsom hjernehinnebetennelse kan minne om bakrus. Men man får feber i tillegg.

FHI om hjerne­hinne­betennelse:
Ungdom som skal utenlands bør ta vaksine mot meningokokk B

Vaksinen mange unge får tilbud om før russetiden, dekker ikke meningokokk B. I land utenfor Norden er type B mer utbredt. Før reiser utenlands bør unge vurdere vaksine også mot type B, sier FHI nå.

Publisert

– Smittsom hjernehinnebetennelse er en av de mest alvorlige infeksjonene vi har. Det sa Ingvild Nordøy, seksjonsleder ved Rikshospitalet til Dagsrevyen denne uken, etter at en 18-årig mann fra Bærum døde på sykehuset.

Får man smittsom hjernehinnebetennelse – meningitt – eller sepsis, er dødeligheten 10 prosent.

De som var på samme russetur til Hellas får nå antibiotika forebyggende. 

Folkehelseinstituttet har i samråd med kommunelegene i Asker, Bærum og Nordre Follo bestemt at de også skal få vaksine, skriver VG. 

Gruppen var på reisen i uke 30.

Vaksinen omfatter ikke type B

Folkehelseinstituttet anbefaler unge mellom 16 og 19 å vaksinere seg mot meningokokker for å unngå smittsom hjernehinnebetennelse.

18-åringen som nylig døde, var smittet av meningokokk type B etter en Hellas-reise. Dette var første tilfelle av type B blant ungdom siden 2014 i Norge.

Men vaksinen mange unge får tilbud om mot meningitt i Norge, beskytter ikke mot type B.

De unge som var på den samme reisen, skal nå også få vaksine mot meningokokk serogruppe B, melder FHI.

Veldig få blir syke

Det er svært sjelden det oppstår mer enn ett tilfelle ved sykdomsutbrudd, forsikrer Folkehelseinstituttet.

En enkeltdose med antibiotika er det viktigste for å forebygge spredning av bakterien og flere sykdomstilfeller. 

– De får vaksine for ytterligere å redusere risikoen for nye tilfeller frem i tid, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved seksjon for luft-, blod- og seksuell smitte ved FHI.

Mange unge har bakterien i halsen, uten at de blir syke. Det er først når bakterien forårsaker smittsom hjernehinnebetennelse eller blodforgiftning, sepsis, at den blir farlig.

– Om man er på russetur, er det i hvert fall viktig å ta seg tid til å sove, sier overlege Sara Watle ved FHI.

Unge mer utsatt

Smitten skjer gjennom dråpesmitte, som spytt.

– Man har høyere risiko for smitte dersom man er tett sammen med mange andre over lengre tid, noe unge ofte er, forklarer Watle.

Unge er typisk mer utsatt under russefeiring, festivaler og ungdomsleirer. Det kan gi gjentatte eksponeringer for mulig smitte.

– Å drikke av samme flaske eller glass, røyke eller kline med mange forskjellige, hard festing, bruk av rusmidler og lite søvn øker også risikoen for smitte, sier Watle.

Men selv om man har bakterien i halsen, blir veldig få syke.

Dette øker risikoen for å bli syk

Høyt alkoholinntak og lite søvn øker risikoen for å bli syk fordi immunforsvaret svekkes midlertidig.

– Om man er på russetur, er det i hvert fall viktig å ta seg tid til å sove, sier hun.

– Å rope og hoie, øker risikoen for at bakterien fester seg, fordi slimhinnene blir såre, sier Watle.

Blir man først syk av bakterien, kan man bli svært syk på veldig kort tid.

– Sykdommen kan utvikle seg veldig rask, understreker overlege Watle.

Mange får varige skader

I tillegg til at sykdomsutbrudd gir høy dødelighet, får mange varige mén.

– Om lag 30 prosent får varige skader, sier Watle.

Vanlige mén er store arr i huden, hørselsskader, synsnedsettelse, konsentrasjonsvansker og psykiske lidelser som angst, forteller hun til forskning.no.

Amputasjon av lemmer forekommer også. 

Anbefaler vaksinering

Mange elever i den utsatte aldersgruppen får tilbud om vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse. Mange kommuner og fylker tilbyr ACWY-vaksine gratis via skoler.

Denne vaksinen gir bare beskyttelse mot meningokokker av typen A, C, W og Y.

– ACWY-vaksinen gir bredest dekning mot de meningokokktypene som har alvorlig sykdom blant ungdommer i Norge de siste årene, forklarer Watle.

Det finnes også vaksiner mot type B. Men den må man be spesielt om.

– B-vaksine gis i to doser med en eller seks måneders mellomrom avhengig av produkt, sier Watle.

Meningokokk B-sykdom var mer utbredt i Norge tidligere. Men siden 2014 har det ikke vært tilfeller av denne typen blant ungdom. Inntil nå. 

Seks meningokokk-sorter

De fleste farlige meningokokk-infeksjonene skyldes serogruppene A, B, C, W, X og Y. 

ACWY-vaksinen som gis til ungdom i Norge beskytter bare mot disse fire meningokokk-typene.  

Man kan også be om meningokokk B-vaksine.

Det finnes ikke vaksine mot type X.

Meningokokk B-vaksine ved utenlandsopphold

I Europa dominerer meningokokk serotype B, men forskerne vet ikke hvorfor det er annerledes i Norge.

– B-vaksine kan være aktuelt for de som skal oppholde seg i land med høyere forekomst av type B-meningokokker, for eksempel ved studier i utlandet, deltakelse på Verdensspeiderleir eller andre større arrangementer. Inkludert festturer til utlandet, sier Watle.

WHO har et kart som er tilgjengelig for folk flest, for å se hvor serotype B er mye utbredt. Kartet viser oversikt over forekomst noen år tidligere.

– Type B dominerer i mange land i verden, sier Watle.

Kartet viser hvilke meningokokk-typer som dominerer i ulike land. Oversikten er fra 2019. Vaksinen mange unge får i Norge, beskytter bare mot A, C, W og Y.

Symptomer kan minne om bakrus

Typiske symptomer er: Hodepine, feber, kvalme, oppkast, diaré, og at man blir «fjern».

– Mange av disse symptomene ligner på en kraftig bakrus.

Det kan kamuflere sykdom og gjøre at man etter en fest ikke skjønner alvoret.

– Unntaket er feber, som man får ved infeksjon, påpeker Watle.

Et annet typisk tegn er hvis man blir raskt verre.

Nakkestivhet (at man ikke klarer å få haken mot brystet) og røde prikker i huden som ikke forsvinner om man legger noe gjennomsiktig over, er andre tegn.

– Men dette er symptomer som dukker opp sent i sykdomsforløpet, så har man andre typiske tegn bør terskelen for legekontakt være lav, understreker Watle.

Veldig få tilfeller årlig

I 2007 og frem til pandemien var det mellom 16 og 44 tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse i Norge årlig.

I pandemiårene 2020 og 2021 var vi nede i ett og to sykdomstilfeller i Norge.

– Smitteverntiltakene virket også mot andre infeksjonssykdommer enn koronavirus, sier Watle.

I fjor var det registrert 10 tilfeller av meningokokk-sykdom i MSIS, det nasjonale overvåkingssystemet for smittsomme sykdommer i Norge.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS