Forskningsrådet jobber aktivt for økt deling av forskningsdata. Derfor er vi glade for at Anders Gravbrøt Finstad og Erlend B. Nilsen tar opp noen viktige utfordringer i kronikken sin om åpne data på forskning.no.

Data som oppstår fra forskning blir ofte omtalt som et nytt gull, altså en ressurs med svært høy verdi for forskning og innovasjon. De som sitter på slike data kan derfor høste gevinster i kampen om konkurranseutsatte midler. Det er imidlertid et klart prinsipp at forskningsdata som er skaffet til veie gjennom offentlige midler, er et offentlig gode som alle relevante parter skal ha tilgang til. Dette er hovedbudskapet i Forskningsrådets policy for deling av forskningsdata.

For å sikre deling av data er det viktig at Forskningsrådet og andre som finansierer forskning signaliserer klare forventninger om at data fra forskningsprosjekter blir arkivert og gjort tilgjengelig. Samtidig må det utvikles nasjonale og internasjonale infrastrukturer som legger godt til rette for deling av forskningsdata. Forskningsrådet bidrar gjennom Nasjonal satsning på forskningsinfrastruktur med betydelige midler til dette formålet. Vi gir også støtte til ferdigstilling av datasett i enkeltprosjekter slik at andre forskere enkelt kan gjenbruke dataene.

Forskningsrådet er enige med Finstad og Nilsen i at det er behov for å utvikle tiltak som gjør det mer attraktivt å dele data. Penger kan være en måte å premiere på. Målet bør likevel være å gjøre det å produsere og dele forskningsdata like anerkjennende og naturlig for forskere som å skrive artikler og bøker. Å etablere en generell kultur for sitering av datasett vil derfor være viktig for å øke delingen av forskningsdata.