Hva vet vi egentlig om nedgangen i de unges alkoholbruk? Er dette et globalt fenomen, og hvordan kan den økende oppslutningen om en edruelig livsstil eventuelt forklares?

Disse spørsmålene blir reist i en nylig publisert forskningsartikkel, som jeg har skrevet i samarbeid med Ingeborg Rossow og Geir Scott Brunborg ved Folkehelseinstituttet. Vi gransket den internasjonale forskningslitteraturen, og fant 65 vitenskapelige publikasjoner om nyere trender i tenåringsdrikking.

De fleste studiene var utført i høyinntektsland, og resultatene pekte temmelig entydig i samme retning.

Ungdom i mange land drikker mindre

Siden årtusenskiftet har forekomsten av alkoholbruk blant ungdom blitt lavere i hele Europa, og i USA, Canada, Brasil, Australia, New Zealand, Japan, og på Filippinene. Nedgangen har vært spesielt stor i Norden (bortsett fra Danmark), med Island i front.

Blant islandske 15–16 åringer sank andelen som hadde drukket alkohol den siste måneden fra 43 prosent i 1999 til 8 prosent i 2015, en nedgang på hele 81 prosent!

Forskningen viser dessuten at så å si alle grupper i ungdomsbefolkningen drikker mindre – på tvers av blant annet sosioøkonomiske skillelinjer. Nedgangen har riktignok vært større blant gutter enn blant jenter i mange land, og noen små og spesielt vanskeligstilte grupper henger etter i utviklingen.

Dessuten er det først og fremst mindreårige ungdommer som drikker mindre. Alkoholdebuten har med andre ord blitt utsatt, og blant unge voksne drikkes det omtrent like mye nå som før - ifølge mange undersøkelser.

Forskningen har få svar på hvorfor

Hvorfor drikker tenåringer i store deler av verden stadig mindre alkohol? Spørsmålet er påtrengende, men svarene er få. Nedgangen skyldes ikke en mer restriktiv alkoholpolitikk, i land som Sverige og Finland har det tvert imot skjedd en liberalisering. I flere land har dessuten alkoholkonsumet blant de voksne økt parallelt med nedgangen i tenåringsdrikking.   

Ifølge foreliggende forskning er det er heller ikke sannsynlig at trenden har å gjøre med innvandring fra land med religiøst eller kulturelt betingede avholdstradisjoner. Den digitale revolusjonen har åpenbart påvirket de unges fritidsvaner, men den har neppe bidratt til mindre drikking – ifølge de få studiene som har belyst temaet.

Mamma og pappa kan ha mye å si

Vår gransking av forskningslitteraturen ledet oss til en eneste mulig medvirkende faktor. Den dreier seg om foreldres grensesetting og oppdragelsesstil. I mange land har tenåringsforeldre blitt mer restriktive i forhold til barnas alkoholbruk, og stadig færre unge får alkohol hjemmefra når de skal på fest.

Samtidig har kvaliteten av foreldre-barn relasjonen blitt bedre. Dagens tenåringsforeldre er «tettere på» og har et nærere forhold til barna sine enn før. At en god relasjon til foreldrene beskytter mot fyll og høykonsum av alkohol i tenårene, er veldokumentert fra før.

Likevel ingen årsaksforklaring?

Hvorfor foreldre i helt ulike deler av verden har forandret seg til det bedre, framstår som gåtefullt. Det er heller ikke mulig å fastslå at disse endringene er en av årsakene til at ungdom drikker mindre enn før – av flere grunner.

Det er lettere å være en god omsorgsperson for edruelige ungdommer som oppfører seg pent, enn for dem som stadig kommer fulle hjem sent på natten. Og dagens unge er ikke bare mindre drikkfeldige enn gårsdagens, de er også mindre aggressive og utagerende, og senere ute med å debutere seksuelt.

Forskningslitteraturen viser dessuten at foreldrerollen har vært i endring i lang tid. Siden 1960-tallet har utviklingen gått i retning av mer omsorg og tettere oppfølging – ikke minst for fra fedrenes side.  Det tyder på at foreldre er blitt stadig bedre omsorgs- og oppdragelsesaktører, både i tidsperioder med økt tenåringsdrikking, og perioder med mindre alkoholbruk blant de unge.

Det forslitte konklusjonen om at det trengs mer forskning, er åpenbart berettiget.