Stengte veier og folk som står til knes i kjellerne sine har preget nyhetsbildet fra Sørlandet de siste dagene. Slike nedbørhendelser vil både bli hyppigere og kraftigere i årene framover, så vi kan like godt venne oss til det.

20 personer måtte evakueres i Agder forrige helg, og NVE rapporterer om høyeste vannføring på 100 år. Hendelser som denne fører til store skader på bebyggelse, infrastruktur og miljø, og koster Norge enorme summer hvert år.

Det regner kraftigere enn før

Her er noen enkle fakta om klima og klimaendringer:

• Temperaturen på jorden stiger.
• En varmere atmosfære kan inneholde mer fuktighet, og dermed gi mer nedbør.
• I Norge har temperaturen økt med over 1 grad siden år 1900, og årsnedbøren har økt med nesten 20 prosent.

I Oslo har den kraftigste nedbøren i løpet av ett døgn økt med 30 prosent de siste femti år, og høyeste nedbørmengde i løpet av én time er doblet i løpet av samme periode. Det finnes få lange måleserier av “korttidsnedbør” (nedbør som varer mindre enn ett døgn), men de fleste viser at kraftige nedbørhendelser forekommer hyppigere og med større intensitet over hele landet. Og beregninger tyder på at denne utviklingen vil fortsette frem mot år 2100.

For å ta hensyn til dette i arbeidet med klimatilpasning i Norge, anbefaler Meteorologisk institutt (MET) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det ved bygging av ny infrastruktur må tas høyde for en økning på 40 prosent for intense regnskyll.

Planlegging sparer samfunnet for store utgifter

Både klimautviklingen med mer nedbør og samfunnsutviklingen med økt fortetting, kan hver for seg føre til at skadeomfanget øker. For Norge anslår Overvannsutvalget at de totale skadekostnadene forårsaket av kraftig nedbør og overvann, i løpet av de neste 40 årene kan bli 45 til 100 milliarder kroner, dersom det ikke iverksettes tiltak.

All infrastruktur bør kunne tåle typiske regnskyll, men kritisk infrastruktur skal bygges slik at det også tåler sjeldent kraftige nedbørepisoder. Dessverre blir regningen skyhøy og uhåndterlig om man skal dimensjonere alt etter høyeste mulige nedbørmengde.

Fornuftig bruk av dimensjonerende verdier kan spare samfunnet for store utgifter, både ved å redusere skadekostnader fra kraftige regnskyll, og ved å unngå unødvendige kostnader ved overdimensjonerte avløpssystem.

Bedre planleggingsverktøy

Kraftig nedbør og overvann skal tas høyde for i planlegging og dimensjonering av ulik type infrastruktur. Derfor beregner MET såkalte «dimensjonerende nedbørverdier».

Disse verdiene gir et mål for hvilke nedbørmengder som kan forekomme på et gitt sted, og hvor ofte disse forekommer. Det er store forskjeller i dimensjonerende nedbørverdier for ulike deler av Norge. For kortvarige regnskyll er det områdene rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten som tar den verste støyten. Vestlandet dominerer derimot for mer langvarige regnvær.

For å gi byplanleggere og kommuneingeniører et bedre planleggingsverktøy til å håndtere overvann, har MET utviklet et landsdekkende kartverktøy som gjør det mulig å hente ut lokale dimensjonerende nedbørverdier for alle steder i Norge. Dette verktøyet er nå til uttesting, og vil bli gjort åpent tilgjengelig tidlig neste år.

Med værradar og stadig flere kommunale og private målinger øker sjansen for å fange opp kraftige regnskyll som lurer seg unna Meteorologisk Institutts regulære målestasjoner. Slik kan vi etter hvert forbedre det statistiske grunnlaget for dimensjonerende nedbørverdier. 

Vi må forberede oss!

Skadekostnadene fra oversvømmelse kan bli svært store dersom det ikke iverksettes tiltak. Selv ikke med dagens klima er vi i stand til å håndtere de kraftige regnskyllene. Hva da med framtidens klima?