Myten om den geniale innovatøren i sin ensomme garasje lever fortsatt i mange miljøer. Etter mange år med forskning på innovative nettverk i Norge er det fristende å avlive den, og heller oppfordre til samarbeid og nettverksbygging. Eller for å si det på en annen måte: Skal du drive innovasjon fra garasjen lønner det seg å være del av et garasjeanlegg.

Innovasjon må til for at vi skal ha noe å leve av etter oljen. Heldigvis er landets kloke hoder allerede godt i gang.

De bruker droner som studerer vedlikeholdsbehovet for broer. Utvikler nye sluk på gater og torg som raskere tar unna overvann og hindrer flom. Eller skaper turbinteknologi som gjør det mulig å få ut mer energi fra tidevannskraftverk. Det finnes mange eksempler på nye, nyttige produkter som enten allerede er i produksjon eller under utvikling i innovative norske bedrifter.

Samarbeid er bedre enn spisse albuer

Så hvordan organiserer vi best arbeidet rundt innovasjon?  De som følger den offentlige debatten om dette, kan fort få inntrykk av at det er geniale grundere med spisse albuer vi først og fremst trenger flere av, og som vi må tilrettelegge for.

Og det finnes sikkert noen enslige enere der ute. Men det som mangler i dette bildet er hvor viktig eksisterende bedrifter, gode relasjoner, tillit og samarbeid er for innovasjon.

Vi, en gruppe forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge, har  sett nærmere på fem slike nettverk, som mange også kaller klynger.

Nettverkene består hovedsakelig av bedrifter, men har også med seg universiteter og forskningsinstitusjoner, og står ofte i nær kontakt med regionale myndigheter.

Klyngene består av vinnerbedrifter

Det første som slo oss da vi studerte disse nettverkene, er hvor bra bedriftene i dem gjør det. Når vi sammenligner med andre bedrifter innen samme bransje, både lokalt og nasjonalt, finner vi at de skårer høyere på en lang rekke viktige mål: De er mer innovative, de er mer produktive, og de sysselsetter stadig flere når vi ser på utviklingen fra 2005 frem til i dag.

Det skjer altså noe i disse nettverkene som åpenbart har stor verdi.

For alle som har lest litt innovasjonsteori, er ikke dette så overraskende. Her har forskerne lenge vektlagt hvordan innovasjoner typisk involverer mange aktører og foregår over lang tid fra den første ideen oppstår, til de nye produktene eller tjenestene lanseres.

Konkurrerer og samarbeider på samme tid

Dette skyldes ikke bare at det kreves mange typer kunnskap og ferdigheter for å få frem nyskaping. Minst like viktig er, at det å bli en vellykket innovatør er noe man må lære. Dette  er noe man gjør best i samspill med andre, som enten er i samme situasjon eller som er dyktigere enn en selv.

Derfor legges det også innen alle nettverkene vi har studert stor vekt på å skape arenaer for kunnskapsformidling og læring.

Bedriftene samarbeider ikke om alt, og de kan også opptre som konkurrenter når det behøves, men på de felles nettverksarenaene er det læring og kunnskapsdeling som står i sentrum.

Det satses også på å koble sammen aktører som kan oppnå mer sammen, enn hver for seg. I Vannklyngen, hvor bedriftene jobber med renseteknologi for vann, har de for eksempel lenge arrangert såkalte «Tenketanker» der bedrifter og forskere har møttes for å generere og utvikle felles prosjektideer med mål om å skape nye, banebrytende produkter. Eller de har, som i Oslo Medtech, arrangert møter mellom bedrifter og investorer.

Innovasjon beror på kommunikasjon

Når aktører fra ulike områder møtes, lærer de også å snakke sammen på nye måter: Blant annet lærer de å overvinne det fagfolk ofte kaller kognitiv distanse. Det betyr at de snakker utifra ulike forutsetninger og med ulike begreper, som gjør det vanskeligere å forstå hverandre.

I våre studier finner vi en klar sammenheng mellom nettverkenes satsing på slike fellesaktiviteter, og nettverkenes resultater.

Hvis medlemmene anser nettverkene som verdifulle er resultatene bedre og de gode ideene flere. Vi finner også at tillitsnivået medlemmene imellom virker inn: Jo høyere tillit, desto bedre resultater. Tillit bidrar blant annet til at man snakker og deler mer åpent.

Finanskrisen førte til generasjonsskifte

Et interessant funn vi har gjort, er at finanskrisen rundt 2009 markerer et vannskille: Før denne krisen var det de etablerte selskapene som sto for det meste av veksten. Etter krisen har nesten all vekst funnet sted i nyetablerte selskaper. Dette bildet stemmer også overens med den nasjonale trenden.

Dette viser at økonomiske kriser ikke nødvendigvis behøver å oppfattes bare negativt, de har også evnen til å utløse ny vekst i mindre, nye bedrifter.

Samtidig er det verdt å merke seg at de nye bedriftene som har vokst frem etter den siste finanskrisen, neppe ville greid seg like bra uten de eldre bedriftene som allerede var på plass, og nettverkene som var etablert.

Både vår egen og annen forskning har vist at nystartede bedrifter har stort behov for den kunnskapen som de blant annet kan få fra mer etablerte bedrifter, og at slik kunnskap er til hjelp for om bedriften overlever og vokser, eller ikke. Særlig for de yngste bedriftene, er derfor nettverkene ofte avgjørende.

Høna eller egget

Nå er det selvsagt ikke slik at vi automatisk kan slutte at det er nettverkene – eller aktiviteten i nettverkene – som skaper de vellykkede bedriftene.

Det kan også være motsatt, at det er de bedriftene som i utgangspunktet er mest vellykket, som også slutter seg sammen i nettverk.

Antakeligvis går det begge veier. De smarte bedriftene blir med i nettverkene fordi de ser at de representerer muligheter som de ønsker å dra nytte av. Samtidig blir bedrifter som i utgangspunktet er mer umodne, dyktigere og mer vellykket av å være med.Begge deler er i så fall like interessant. Det viser at samarbeidet som finner sted har verdi, enten det har det ene eller det andre utgangspunktet.