Som de fleste andre har Astrid blitt pålagt tiltak:

«Jeg har gått inn og ut av arbeidspraksis i sju år. To måneder, tre måneder, og fem måneder. Det hadde vært fint hvis jeg hadde fått fast jobb etterpå. Men jeg får ofte beskjed tidlig om at jeg aldri får fast jobb. De på NAV kaller det for arbeidstrening. Jeg vil være i et arbeidsmiljø der jeg kan delta, og være til nytte. Jeg vil ikke være gratis arbeidskraft,» forteller Astrid.

Astrid har en funksjonsnedsettelse. Hun har fullført utdanning og er i stand til, og ønsker, å komme i jobb, men finner ikke arbeidsgivere som er villige til å ta henne inn. NAV ser ikke ut til å finne andre løsninger for henne enn å sende henne på tiltak – som verken har gitt henne nettverk eller langsiktighet.

Sosialt og økonomisk utenforskap

«Astrid» er en av personene vi intervjuet som en del av Negotiate, et større EU-forskningsprosjekt. 211 enkeltmennesker har delt sine historier om det å oppleve arbeidsledighet som ung voksen. De er fra sju ulike land i Europa, ulikt rammet av den økonomiske krisa. Mens sju av hundre under 24 år er arbeidsledige i Tyskland, gjelder det annethvert unge menneske i Hellas.

Felles for nesten alle uten jobb, er at de forteller om opplevelser av et sosialt og økonomisk utenforskap.

I den norske delen av prosjektet ser vi blant annet at aktiviseringsplikten oppleves som noe NAV-kontoret bare er opptatt av for å kunne rapportere om oppover, snarere enn noe som er til hjelp for dem den er til for. Astrid er ikke den eneste som forteller om å bli gående i meningsløse tiltakskjeder.

Bruker tiltak som gratis arbeidskraft

Allerede i 2012 advarte JobbX Karrieresenter som hjelper unge mennesker med å søke jobb, om arbeidsgivere som «naver». De hadde erfart at enkelte arbeidsgivere tilbød arbeidstrening bare for å få gratis arbeidskraft, noe de skrev om i et debattinnlegg i Aftenposten.

Kandidaten ble ikke ansatt når praksisperioden var over. I stedet ble en ny arbeidskandidat hentet inn. Noen av de norske intervjupersonene har opplevd dette som gratisarbeid uten noen positive resultater annet enn for arbeidsgiverne.

Arbeidstrening innebærer at en skal utføre vanlige arbeidsoppgaver i en begrenset periode under oppfølging. Dessverre er det mange som opplever at oppfølging mangler, både fra arbeidsgivere og fra NAV. I stedet blir de gående i en rekke av tiltak som ikke virker.

Ber om å bli behandlet med verdighet

Vi har fremdeles en forholdsvis raus velferdsstat i Norge som gir oss et sikkerhetsnett. Flere politiske partier tar nå til orde for å innskrenke ytelser, og kreve mer av unge stønadsmottakerne. Kan hende er det behov for endringer.

Da er det er viktig at vi sørger for at disse unge – de som i Hellas nå kalles en «tapt generasjon» – ikke mister tilliten til samfunnets hjelpestrukturer.

I første omgang ber de unge arbeidsledige i vårt prosjekt om å bli behandlet med verdighet. I neste omgang oppfordrer vi som forskere om at innstramminger og krav kommer i tospann med omsorg for hele mennesket, og en bevissthet om at folk trenger å føle at de har medbestemmelse og at de bidrar.

Kanskje er det umulig å finne jobb til alle i trange tider. Et minstekrav til oss som samfunn bør likevel være at vi ikke forsterker utenforskapet