Disse geitene kan føre til produksjon av nye legemidler. (Foto: Paul Sigve Amundsen / Samfoto / NTB scanpix)
Kronikk: Den vitenskapelige verdien av disse norske geitene er vanskelig å overdrive
Dette er en gave til forskning på dødelige sykdommer som skrapesyke og Creutzfeldt-Jakobs sykdom.
Fakta om prionsykdommer
Prionsykdommene er dødelige hjernesykdommer. Sykdommene utvikles i to distinkte faser, først en langvarig fase (opptil 50 år) uten symptomer, før en aggressiv klinisk fase inntrer hvor symptomer på hjerneskade oppstår. Symptomene forverres raskt og pasienten dør vanligvis i løpet av noen få måneder etter de første symptomene.
Sykdommene forårsakes av en unik type smittestoff som kalles prioner, som kan forekomme i ulike varianter.
Prionene består av protein-aggregater og når sykdommene utvikles, hopes disse opp i og rundt hjernens nerveceller og forårsaker at nevronene dør.
Noen få prionsykdommer opptrer som smittsomme, som klassisk skrapesyke hos sau og skrantesyke hos hjortedyr. Hos mennesker er det heldigvis aldri påvist smittsom prionsykdom, men man vet at mennesker har utviklet en variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom (vCJD) etter matsmitte fra storfe med kugalskap.
Det er aldri påvist prionsykdom hos menneske forårsaket av skrapesyke eller skrantesyke, men dyr med prionsykdom skal uansett fjernes fra næringskjeden for å forhindre videre smitte.
Når et menneske utvikler Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD), skyldes det en alvorlig feil i nervecellene. En skadelig form av prionproteinet hoper seg opp og til slutt klarer ikke nervecellene mer og de dør. Siden disse cellene ikke erstattes av nye, vil til slutt pasienten dø av hjerneskadene. Symptomene kan i starten være demenslignende, men forverres meget raskt.
Det samme skjer når kyr får kugalskap, sau og geit får skrapesyke og hjortedyr får skrantesyke. Det finnes ingen vaksine eller behandling. Sykdommene har en dødelighet på 100 prosent.
Alle landlevende virveldyr (og pattedyr i havet) har et normalt prionprotein, i spesielt store mengder i hjernen. Når du leser denne teksten jobber prionproteinet i hjernen din og i mange andre celler i kroppen. Vi tror at proteinet har en beskyttende rolle for nerveceller og at det påvirker signalveier i immunsystemet.
Prionsykdommene skyldes at det normale prionproteinet får en feil tredimensjonal folding, det er dette som gjør at cellene mister kontrollen og det ødelagte proteinet hoper seg opp. Smittestoffet (prionet) består av sammenklistrede klumper av feilfoldet prionprotein.
Frykten for å fjerne noe viktig
Siden 1990-tallet har forskerne vært klar over noe som gjør prionsykdommene spesielle. Dersom man fjerner det normale prionproteinet så kan ikke dyret utvikle sykdommen, uansett hvor mye smitte det utsettes for i laboratoriet. Forklaringen er at egenproduksjon av normalt prionprotein trengs for at det skadelige prionet skal kunne vokse.
Dette betyr at prionsykdommene står langt fremme i køen av sykdommer hvor genterapi kan ha stor betydning. Man kan «slå ned» produksjonen av prionproteinet og da vil pasienten være reddet! Men et viktig spørsmål gjenstår: Hva skjer med pasienten når normalproduksjonen av prionproteinet blir skrudd av? Proteinet er jo ikke i hjernen uten grunn? Hva om hjernen skades alvorlig av terapien?
Til nå har man hovedsakelig hatt studier hos mus å støtte seg på for å besvare dette avgjørende spørsmålet. Og de har vist seg å ikke alltid være overførbare til menneske og andre pattedyr. En fremstående sveitsisk prionforsker skrev for noen år siden at drømmen ville være å oppdage et pattedyr – aller helst en drøvtygger - som mangler prionprotein fra naturens side.
Drømmen som gikk i oppfyllelse
Vi kan trygt si at drømmen har gått i oppfyllelse og at resultatet befinner seg hos norsk melkegeit.
Nærmere 11 prosent av norske melkegeiter er bærer av gen-varianten som fører til null prionprotein.
Den vitenskapelige verdien av disse geitene er vanskelig å overdrive, for mutasjonen er ikke funnet noe annet sted i verden. Geitene har også avlsmessig og direkte kommersielt potensial, for eksempel i produksjon av legemidler og i kampen mot skrapesyke hos geit.
Men aller viktigst er de fordi de forteller oss noe om hvordan livet er uten prionprotein – kanskje avslører geitene hva som vil skje med et menneske som gjennom genterapi får fjernet egenproduksjon av prionproteinet? Det kan gi viktige hint om mulig gen-terapeutisk behandling av CJD hos menneske.
Gjennom å forstå hvilke funksjoner prionproteinet normalt har kan man også lettere utvikle virkningsfulle behandlinger og muligens måter å forebygge sykdommene på.
