Vi vet at god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient bidrar til at pasienten får bedre behandling og at hun blir motivert til å gjennomføre behandlingen sin. Noe som til slutt fører til at hun får bedre helse.

I Stortingsmelding 10 God kvalitet – trygge tjenester står det at god kommunikasjon er avgjørende for å unngå uønskede hendelser og feil. Ifølge stortingsmeldingen er kommunikasjon så viktig at det skal være en del av alle helse- og sosialfaglige utdanninger og at studentene blir tilbudt veiledning og oppfølging i etterkant av utdanninga.

Om den nye spesialistutdanninga for leger, skriver Helsedirektoratet at kommunikasjon og brukermedvirkning skal inn som obligatoriske temaer, og at temaene skal strekke seg over hele utdanningsløpet.

Det er sikkert få som vil motstride at kommunikasjon er viktig. Men hva skjer med kommunikasjonen når pasienten har minoritetsspråklig bakgrunn? Hva skjer når helsepersonell og pasient ikke forstår hverandre?

Pasienter av minoritetsspråklig bakgrunn

I hovedstadsområdet har så mye som en tredjedel av befolkningen innvandrerbakgrunn. Mye av kommunikasjonen i Oslo-området må derfor gå på tvers av språklige barrierer. Også ellers i landet er det stadig nødvendig å kommunisere på tvers av språk.

En god måte å sikre kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasient på, er ved å bestille kvalifiserte tolker til samtalene. Til tross for at stortingsmeldinger og strategidokumenter er gjennomsyret av bekreftelser på hvor viktig dette er, kan det se ut til at den gode kommunikasjonen til tider glemmes i praksis og at den må vike for praktiske forhold og økonomiske hensyn.

I dag bestilles det for eksempel sjeldent tolking til fødsler. Dette til tross for at det under samtalene før fødselen er et klart behov for tolking for at kommunikasjonen skal fungere godt. Er ikke god kommunikasjon viktig under en fødsel? Kan ikke god kommunikasjon under fødselen bidra til å skape tillit og forebygge skader og feil?

Vi snakket kort med et helsepersonell som skulle ha tolking i en såkalt pre-operativ samtale før en hysterektomi. Da vi spurte om ikke samtalen etter operasjonen også skulle tolkes, var svaret kort og kontant: «Nei, det får hun ikke».

Pleier man ikke å snakke med den norskspråklige pasienten etter et inngrep? Selv om alle praktiske opplysninger kan være gitt i forkant av inngrepet, kan kanskje samtalene etter inngrepet bidra til å skape tillit, forsikre om at alt har gått som det skal og å finne ut hvordan pasienten har det? Stod det ikke i stortingsmeldingen at den gode kommunikasjonen bidro til å redusere feil og skader? Dette er bare et par av mange eksempler.

Helsepersonell bedyrer at de bestiller tolk til viktige samtaler. Men hva er en viktig samtale, og hvem er den viktig for?

• Les også: Det er vanskelig å snakke om kreft med innvandrere

Tolking for å overkomme språklige barrierer

Helsedirektoratets Veileder om kommunikasjon via tolk fra 2011 viser til at språklige barrierer gir redusert tilgang til helsetjenester og til forebyggende helsehjelp. Barrierene gir blant annet større risiko for feildiagnostisering, for feilbehandling og for unødvendige gjeninnleggelser med medisinske og økonomiske følger.

Helsedirektoratet beskriver hvordan tolking kan være helt nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp. Likevel er det et dokumentert underforbruk av tolk i tillegg til at familiemedlemmer og andre ukvalifiserte personer brukes til å tolke.

Gjennom vårt arbeid i Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus ser vi at fokuset på tolking i helsevesenet øker. Det er også blitt viktigere at tolkene som utfører oppdrag for helsevesenet skal ha formelle kvalifikasjoner og være egnet til å utføre oppdrag i en ellers sensitiv situasjon. Likevel gjenstår fortsatt en del arbeid før retningslinjer realiseres som til praksis over hele landet.

Kommer raskere til løsningen med kvalifisert tolk

Ved Oslo universitetssykehus kommenterte en klinikkleder, etter å ha systematisk brukt kvalifiserte tolker med pasienter i en periode, at de sparte både tid og penger på dette. Selv om tolkene koster mer på grunn av sin kompetanse, hadde klinikken redusert antallet møter med pasienten: De forsto hverandre raskere og kom til saken enklere med kvalifisert tolk.

Også amerikanske forskere har dokumentert hvordan det koster å la være å bruke tolk og hvordan antallet liggedøgn og gjeninnleggelser blir lavere ved bruk av kvalifisert tolk. Dette er hittil ikke undersøkt på norske forhold. Det er behov for lignende studier her, og vi i Tolkesentralen håper at dette er noe vi kan undersøke i vårt arbeid med å levere tolketjenester til Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Sunnaas sykehus.

• Les også: Mener staten må betale mer for å få vite hvordan innvandrere har det

Tverrfaglig samarbeid

I slutten av juni gikk den sjette europeiske konferansen om migrasjons- og minoritetshelse av stabelen i Oslo. Bjørn Guldvog, helsedirektør i Helsedirektoratet, sa i sin tale under åpningen at kvalifisert tolking er en forutsetning for å overkomme språklige barrierer.

Helsedirektørens poeng er en rød tråd i vårt arbeid ved Tolkesentralen. Daglig ser vi et behov for mer kunnskap om kommunikasjon og tolking blant helsepersonell. Vi ser også at det er behov for mer helsefaglig kunnskap blant tolkene. I arbeidet med å gjøre retningslinjer om til praksis, må vi se på hvordan vi kan samarbeide på tvers av fagområder.