I en kronikk på forskning.no tar Jorunn Spord Borgen og Gunn Engelsrud opp tråden fra en debatt mellom undertegnede og redaktøren av forskning.no Nina Kristiansen i NRKs Her og Nå tidligere i høst.

Debatten dreide seg om hvor vidt vi har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å si at barn er mindre fysisk aktive enn før, og for anbefalingen om å sikre en times fysisk aktivitet for alle barn i skolen. I debatten var jeg opptatt av å presisere at mer fysisk aktivitet ikke nødvendig må bety flere kroppsøvingstimer.

Jeg kan være enig i at vi ikke har mye forskning på hvor aktive barn var før. Men det er rimelig å anta at mer bilkjøring, flere TV-kanaler, nye tilbud om digital underholdning og utvikling av sosiale medier som kan benyttes på plattformer som nå finnes i så å si alle hjem, har ført til mer stillesitting blant barn og unge.

Vi har ganske gode kunnskaper om hvor aktive barn faktisk er i dag. Vi vet at de minste ser ut til å være aktive nok, mens fra 9-årsalder faller aktivitetsnivået. Blant 15-åringer oppfyller bare halvparten anbefalingen om en times aktivitet daglig.

Anbefalingene om en times fysisk aktivitet om dagen er basert på internasjonal og nasjonal forsking knyttet til hvor mye aktivitet som er nødvendig for barns helse. Det er godt dokumentert at vi har sosiale helseforskjeller i Norge, faktisk på nivå med land med langt lavere velferdsnivå enn vårt. Det er også dokumentert sosial ulikhet i fysisk aktivitet. Folk med høyere utdanning er mer fysisk aktive enn andre.

Dessuten er det godt belagt at våre kognitive funksjoner bedres gjennom fysisk aktivitet. Dette danner et godt kunnskapsgrunnlag for forslaget om å sikre elevene en times fysisk aktivitet i skolen hver dag. Det vil kunne bidra til elevenes helse, og om alle får denne timen i skolen kan det bidra til sosial utjevning i helse. At fysisk aktivitet i tillegg kan fremme elevenes læring svekker argumentet om at det er mangel på tid til fysisk aktivitet.  

Må lærerne ha fordypning i kroppsøvning?

Jeg antar at Engelsrud og Borgen ikke er uenig i at det kunne være bra om alle elever fikk være fysisk aktive en time hver dag. Vi er helt enige om forutsetningene: Aktiviteten må fremme elevenes opplevelse av mestring og glede over å være i bevegelse. For å sikre dette må det være kompetente lærere til å planlegge og gjennomføre aktiviteten. Der vi muligens er uenige er i synes på om det må være lærere med fordypning i kroppsøving som står for fysisk aktivitet i skolen. Det er et svært vidtgående krav å stille.

Som statssekretær i Kunnskapsdepartementet var jeg med på å innføre egne timer i fysisk aktivitet på 5-7 trinn fra 2009. Det ble ikke stilt krav til formell lærerkompetanse i disse timene, og de nye timene ble derfor billigere enn hva for eksempel nye kroppsøvingstimer ville vært.

Det er slett ikke sikkert dette har blitt en ordning som sikrer god nok kvalitet for alle elever, og det kan hende at timene heller burde konverteres til vanlige lærertimer, enten til kroppsøving eller andre fag.

Hvor skal timene komme fra?

Borgen og Engelsrud påpeker at det er viktig med en ryddig diskusjon om forskjellene på fysisk aktivitet og kroppsøving i den offentlige debatten. Det er jeg enig i. Uten en avklart holdning til dette, er det umulig å finne politiske og praktiske løsninger for målsettingen om en times fysisk aktivitet daglig. Jeg har ikke nødvendigvis noe i mot noen flere timer i kroppsøving, men da kommer vi til den utdanningspolitiske siden av denne saken, som Borgen og Engelsrud hopper bukk over.

Flere kroppsøvingstimer må enten tas fra andre fag eller tilføres i form av nye timer slik at skoledagen blir lenger. Dette er avveininger som både handler om hvor lenge vi ønsker at barna skal være på skolen og som handler om hvor mye ekstra penger kommunene vil trenge for å utvide timetallet.

Jeg tror ikke det er realistisk å nå målet om en time fysisk aktivitet om dagen gjennom flere kroppsøvingstimer, og jeg tror elevene ville ha godt av å ha mer fysisk aktivitet også i andre timer enn kroppsøving.

En time om dagen

Elevenes rett til 701 kroppsøvingstimer gjennom grunnskolen sikres gjennom forskrift til opplæringsloven. Jeg ønsker at det skal innføres en rett for elvene til en times fysisk aktivitet som også er tydelig regulert.

Dette kan løses på forskjellige måter. En måte å gjøre det på, kan være å pålegge skolene en generell plikt til at elevene skal ha en times fysisk aktivitet hver dag når en legger sammen fysiske aktiviteten i kroppsøving og aktivitet i andre timer. Nøyaktig hvordan det pedagogiske opplegget rundt fysisk aktivitet i fag skal være, må lærerne få bestemme. Dette bør ikke detaljreguleres, men være en del av skolens generelle metodefrihet.    

Ved «fyrtårnskolene» Trudvang i Sogndal og Sylling i Lier er det allerede innført et klart mål om en time fysisk aktivitet hver dag. Her legges det vekt på fysisk aktivitet som en del av det pedagogiske opplegget i fag. Det betyr at den fysiske aktiviteten er planlagt og gjennomført av lærere med formell lærerkompetanse, og at det arbeider med god tilpasset opplæring for elevene når det gjelder den fysiske aktiviteten, på linje med opplæringen generelt.

Helseeffekten av mer fysisk aktivitet er godt underbygd, og også sammenhengene mellom hjerneaktivitet og fysisk aktivitet er godt underbygd. Elevene lærer best når de er friske og trygge glade. Elevene må få slippe å tenke på formål med alt de gjør, og kunne dyrke den «selvforglemmende leken» som Borgen og Engelsrud framover. Men vi kan ikke styre en viktig institusjon som skolen uten klare formål og målsettinger.